Menntamál


Menntamál - 01.09.1964, Qupperneq 33

Menntamál - 01.09.1964, Qupperneq 33
MENNTAMÁL 27 athygli á lestrarörðugleikum hjá börnum, senr höfðu að öðru leyti eðlilegan andlegan þroska. Sama ár birtist ritgerð í brezku læknatímariti eftir augnlækninn Pringle Morgan, sem nefndist „Sjúkdómstilfelli af meðfæddri orðblindu". í þessari ritgerð var gerð skilmerkilega grein l'yrir lestrar- og skriftarörðugleikum vel greinds 14 ára drengs. Þegar dreng- urinn skrifaði, ruglaði hann röð stala í orðum; nafn sitt Percy skrifaði liann Precy, song varð scone o. s. frv. (Hlið- stæð íslenzk dæmi eru: hún sem verður að nú og öfugt, þrosk í staðinn fyrir þorsk, og skera sem verður að serka.) Á sama hátt las drengurinn skakkt, og hann hafði átt mjög erfitt með að læra stafróíið. Hins vegar var hæfni hans í reikningi mjög góð. Og þar sem engin merki fundust um áverka eða sjúkdóma í heila og engar upplýsingar lágu fyrir um slíkt, áleit Morgan, að lestrar- og skriftarvandkvæð- in ættu rót sína að rekja til meðfædds heilagaila. Og í sam- ræmi við hugmyndir vísindamanna þeirrar tíðar um skipt- ingu heilans í afmörkuð svæði dró hann þá ályktun, að orsökin væri vanþróun þeirrar heilafellingar, sem talin var miðstöð lestrarhæfileikans. Athuganir Kerrs og Morgans hrundu af stað víðtækum rannsóknum á þessu fyrirbæri, sem síðan hefur reynzt vera talsvert félagslegt vandamál. I kjölfarið fyigdi svo fjöldi rit- gerða og bóka um lestregðu, sérstaklega af hálfu ensku- og þýzkumælandi manna. Uppeldisvísindamenn annarra þjóða, ekki sízt Norðurlandanna, hafa síðan lagt fram drjúgan skerf til iausnar málsins. Enn er ekkert lát á rannsóknum á þessu sviði, og mun fráleitt hafa verið skrifað meira um annað uppeldisvandamál. Þótt ýmislegt hafi þessar rann- sóknir leitt í ljós um eðli og orsakir lestregðu, er margt enn hulið, og er það að vonum, þar sem lestur er flókin athöfn byggð á samstarli margbrotinna líffæra, sem erfitt er að komast að raun um hvernig starla. En allar kenningar um orsakir lestregðu hljóta fyrst og fremst að byggjast á þeirri vitneskju, sem tiltæk er um eðli lestrarstarfsins. Þess vegna
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160

x

Menntamál

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Menntamál
https://timarit.is/publication/376

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.