Árbók VFÍ/TFÍ - 01.06.2003, Qupperneq 224
varla marktækar, en ekki vannst tími í aðra tilraun (Ágúst Þorgeirsson, 2002). I þessari
grein var ákvörðun á vægi sviða endurtekin, þannig að höfundar settu upp þrepa-
greiningarfylki (Analytic Hierarchy Process comparison matrices, AHP) til að fá nothæfar
vogtölur fyrir sviðin.
Hér eftir verður hinum fjórum valkostum lýst lauslega og gerð grein fyrir áhrifamati
hvað varðar umhverfisþætti og hagræna þætti. Samsett umhverfiseinkunn (average en-
vironmental quality index (EQI)) er reiknuð fyrir hvern valkost eins og sett fram af Bisset
(1988). Umhverfiseinkunnin er vegin summa allra umhverfisþátta og gefur vísbendingu
um heildarumhverfisáhrif hvers valkosts (Solnes, 2003). Til að samþætta hagkvæmni og
umhverfiseinkunn eru niðurstöður núvirðisgreiningar (Anna Jónsdóttir o.fl., 2001) og
umhverfiseinkunnir notaðar, og lausnir sýndar með Pareto-framfalli (Winston, 1994).
Loks er gerð næmnigreining til að sjá áhrif vægisbreytinga á niðurstöður. Næmni-
greiningu mætti beita á einstaka þætti valkosts, sem þarfnast sérstakrar ígrundunar og
meta með henni áhrif mótvægisaðgerða. Einnig kemur til álita að nota „rauð flögg" á
tiltekna umhverfisþætti, þar sem of lág umhverfiseinkunn er óviðunandi.
Lýsing valkosta
Reykjavíkurflugvöllur (RVA)
Reykjavíkurflugvöllur er í Vatnsmýrinni, steinsnar frá Háskólasvæðinu og miðbænum.
Flugvöllurinn var gerður af breska setuliðinu í síðari heimsstyrjöldinni og hefur nýlega
verið endurgerður að stórum hluta, en flugstöðin er gömul og léleg. Fyrirliggjandi
áætlunum um byggingu nýrrar flugstöðvar hefur verið frestað ítrekað, líklega vegna
óvissu um framtíð flugvallarins. Ymsir áhugahópar hafa þrýst á flutning flugvallarins og
haldið því fram að svæðið sé í senn ómetanlegt og bráðnauðsynlegt fyrir þróun mið-
bæjarsvæðisins. Andstætt og sterkt sjónarmið er það að nálægð flugvallarins við helstu
stjórnsýslustofnanir landsins hafi afgerandi þýðingu fyrir landsbyggðina. Fyrir sveitar-
stjórnarkosningarnar 2001, lét borgarstjórnin í Reykjavík kjósa um framtíð flugvallarins.
Einungis um 30% atkvæðisbærra manna tóku þátt í kosningunum og niðurstaðan var
jöfn (50% með og 50% á móti flutningi). Önnur rök hafa verið sett fram, svo sem mikill
stofnkostnaður við nýjan flugvöll eða samgöngukerfi, væri flugið flutt til Keflavíkur.
Einnig hefur verið bent á að núverandi flugvöllur komi í veg fyrir að svæðið fyllist af
byggingum. Við núverandi aðstæður er svæðið opið, fuglalíf mikið og tengsl við aðliggj-
andi græn svæði góð.
Lönguskerjaflugvöllur (RLA)
Sú hugmynd að gera flugvöll á landfyllingu í Skerjafirði er gömul og margir hafa velt
málinu fyrir sér síðustu áratugina. I nýlegri sjónvarpskvikmynd Hrafns Gunnlaugssonar
var beitt tölvutækni til að sýna flugtök og lendingar á slíkum flugvelli og háreistar bygg-
ingar sýndar í Vatnsmýri. Landfylling í Skerjafirði er raunhæfur kostur. Fjörðurinn er
grunnur, og þar er fjöldi skerja (Löngusker). Áðflug er betra en í Vatnsmýrinni, þar sem
aðalflugleiðin er yfir miðbæinn, en einmitt það hefur oft verið notað sem rök gegn
flugvellinum. Flugvöll í Skerjafirði gætu þotur af millistærð notað, og hann þannig þjónað
hluta millilandaflugs. Ymis stoðkerfi, svo sem flugturn, myndi nýtast áfram og byggja
mætti flugstöð samkvæmt gildandi áætlunum með tengingu við landfyllinguna.
Neikvæð áhrif eru veruleg. Áhrif á lífríki í Skerjafirði yrðu mikil. Kostnaður við land-
fyllingu er mikill og valkosturinn því dýr. Loks hefur verið bent á að sjórok muni leiða til
aukinnar ísingar á brautum og tæringar á flugvélum.
2 2 0
Arbók VFl/TFl 2003