Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.02.2011, Qupperneq 15

Tímarit Máls og menningar - 01.02.2011, Qupperneq 15
A ð l e s a T í m a n n o g va t n i ð TMM 2011 · 1 15 þjóðsagna minnið um ‚leiðarhnoðað‘ sem vísaði mönnum leið úr ógöng- um. Sam an ber grísku sögnina um Aríadne sem léði Þeseifi hnykil sem hann las sig eftir út úr völundarhúsinu á Krít eftir að hann hafði drepið óvætt ina Míno táros föð ur hennar. Og íslensk þjóðsaga segir frá ferð Jóns nokkurs Ásmunds son ar til undirheima til að komast yfir handbók kölska, en áður en hann leggur af stað afhendir prestur honum „hnoða er leið muni vísa“.23 Um þriðja erindi sýnist mér hinsvegar ótvírætt að ógn þess sé undir því komin að það sé lesið bókstaflega, hún er ekki af þess um heimi, og sama er að segja um staðinn þar sem hið hvíta blóm dauðans vex. Og þannig má að sjálfsögðu einnig lesa vatnið sem flýgur til baka gegn við- námi sínu og leiðar hnoðað sem fylgir engri átt, sem þá væru dæmi um heim sem genginn er úr skorðum eða þar sem annarleg lögmál gilda. Í heild gengur kvæðið því mun betur upp í bókstaflegum lestri. Táknmerking eða bókstafleg merking? – Spurningin skiptir megin- máli við lestur á Tímanum og vatninu. Vísar ljóðið út fyrir sig til okkar reynsluheims eða inn á við og er sjálf stæður heimur?24 Mesta nýjung Steins í ljóðaflokknum var mál sköpun sem átti sér vart fordæmi í ís- lenskri ljóðlist. Kjarna hennar má orða svo: Veru leiki ljóðs býr í orð um þess, ekki hand an þeirra. Þetta gildir ekki jafnt um öll ljóð bálksins, ástarelegíurnar eru til að mynda af öðru tagi. En aðferðin er í því fólgin að virkja mátt tungunnar til að byggja nýjar og sjálfstæðar ver aldir, áður ókunna ljóðheima. Lesendur voru óvanir skáldskap af þessu tagi og al geng viðbrögð voru: Þetta er óskiljanlegt, fáránlegt, tilræði við heil- brigða skyn semi! Þriðja ljóð bálksins er gott dæmi um það hvernig Steinn dansar á mörk um þekkts og ímyndaðs eða orts veruleika í Tímanum og vatninu.25 Annað dæmi um slíkan dans og um mismunandi möguleika á lestri er sjötta ljóð: Tíminn og vatnið 6 Ég var drúpandi höfuð, ég var dimmblátt auga, ég var hvít hönd. Og líf mitt stóð kyrrt eins og kringlótt smámynt, sem er reist upp á rönd. Og tíminn hvarf eins og tár, sem fellur á hvíta hönd.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.