Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1985, Qupperneq 145

137
bondason einnhverr, ef hann væri konungsson. 327, s. 4.7 ff. har like-
lydende tekst. Siden 81 og 327 visstnok er uavhengige av hverandre
(jfr. Indrebøs stemma i utgaven av Sverris saga 1920, Innleiding, s.
LI), taler alt for at den kursiverte setningen har stått i originalen. Det
hypotetiske utsagnet ef hann væri konungsson er strøket i Eirsp., s.
258. 15-18. Det mangler også i Flat.II, s. 537.10 ff. og i AM 42 fol., bl.
73r (Åsgeir Jonssons avskrift av den tapte Gullinskinna)9. Jeg regner
det for mest sannsynlig at Flateyjarbok-skriveren uavhengig av Eirsp.
selv har sløyfet setningen. Om Åsgeir Jonsson har utelatt den i 42,
eller om den var strøket allerede i hans forelegg, er det selvsagt umulig
å uttale seg om.
Men Eirspennill-skriveren vil ikke bare styrke troen på at Sverre
virkelig var kongesønn. I ett tilfelle har han gjort en tekstendring i den
tydelige hensikt å hevde kongens makt og rett vis-å-vis erkebiskop
Eirik og kirken. Som kjent lå Sverre og erkebispen ofte i strid med
hverandre. Ett av stridsemnene gjaldt et rent verdslig spørsmål: I de
sakene som erkebispen skulle ha part i bota av, der ville han ta dette
“sakøret” etter sølvverdi, ikke etter pengeverdien - pengene var på
denne tida nede i bare den halve sølvverdien. Eirik bygde her på en
avtale som ble inngått mellom erkebisp Øystein og Erling Skakke.
Men en slik avtale ville ikke kong Sverre godkjenne. Han hevdet at
Erling Skakke ikke kunne bryte den hellige kong Olavs rett bare for at
sønnen hans skulle bli vigd til konge - “En at gdrum kosti, byskup, ef
{>u vilt auka j)inn rétt, {>å vil ek, at {ni leggr leyfi til at auka jafnmikit
konungsréttinn” (81, s. 148.15 ff.); 327, s. 119.30 ff., Flat. II, s. 633.35
ff., 8, bl. 12r 1. 19-21, 325, bl. Iva, 1. 9-12 og Mattis Størssons krønike,
s. 113 har alle det samme som 81.10
Eirspennill-skriveren vil ikke la kongens rett være avhengig av erke-
bispens nåde. Han lar kongen si: “En ef {>ér, byskup, vilid mikit auka
y5arn rétt, {>å viljum vér auka jafnmiklu konungsréttinn” (s. 361.28
ff.). Norlandz Chronika, s. 487 følger Eirsp.s tekst.
I det følgende vil jeg omtale enkelte strykninger i Eirspennill-tek-
9 Norlandz Chronika, s. 413 har: ther han doch war Konungs Son. Sannsynligvis
ligger: ef hann væri konungsson til grunn for krønikens versjon.
10 Mattis Størsson har visstnok brukt to hss. av Sverris saga, og det ene av dem har
sannsynligvis vært 327, som på hans tid utvilsomt var i Bergen. Se Mikjel Sørlies utgave
av Den norske krønike. Universitetsforlaget 1962, Innledning, s. XIII.