Skírnir

Årgang

Skírnir - 01.01.1861, Side 4

Skírnir - 01.01.1861, Side 4
6 FIiftTTIR. ítalfn. Savaju, sem heita Faucigny, Chablais og Genevais, skyldi Sardiníu- konúngr ekki hafa leyfi til ab selja eí>r veíisetja erlendum höfíi- íngjum ebr skipta gegn otrum löndum, en ef svo færi, ab hann léti af hendi Savaju, þá skyldi þessi þrjú hérub hverfa undir Schweiz nábúa sinn. England og öll stórveldin skuldbundu sig a& ábyrgj- ast, afe þessa væri gætt. þetta var gjört af tortrygb gegn Frakk- landi, ef nor&rhluti Savaju félli itndir hií) herskáa Frt\kkland, þá var Schweiz ber fyrir og varnarlaus, og franskr her getr á fám dögum farií) austr á Ítalíu, og tekiö allan su&rhluta Schweizar herskildi á hverri stundu sem vera skal. — þcgar nú Napoleon hóf stríö sitt á Ítalíu vorií) 1859, hugbi enginn ab landabrig&i byggi undir, Keisarinn sagbist fara lei&angr þenna til frelsis Itölum, en í engri aflavon, Sardiníu konúngr og Cavour rá&gjafi hans fullyrtu æ hib sama. En síbar kom úr kafi, a?> þegar í byrjun ársins 1859, vi& giptíng Chlothildar, hafbi verib gjör máldagi milli keisarans og Sardiníu konúngs svo hljó&andi, aí> keisari skyldi frelsa Ítalíu austr ab Adriahafi, en þiggja aí> lausnargjaldi Savaju og Nizza. þetta fór langa stund meb mikilli leynd. Lok stríbsins ur&u, aíi Austrríki hélt Venezia og jaöri Langbar&alands og hervirkjum sínurn. Napoleon var því ab réttu lagi ekki kominn aíi kaupinu, enda lét hann þa& mál falla a& sinni. En nú gjör&u uppreist: Toscana, Parma, Modena, Bo- logna, Bavenna og Ferrara, ráku burt höffeíngja sína og vildu hafa Viktor Emanuel a& konúngi. Nú var eptir aí) fá leyfi Napoleons til þessa, en hann hafbi í fribnum í Villafranca lofaí), a& gjöra hvaí) hann gæti, til þess a& hinir útreknu hertogar væri settir inn aptr í Toscana og Modena, og yrfei sífean ítalskt bandaríki, sem Austrríki sæti í, fyrir hönd Veneziu, en páfi væri forseti. Nú jiegar hér var komife og Viktor Emanuel vildi enn auka ríki sitt fram yfir Villa- franca frifeinn, virfeist Napoleon aptr hafa vakife máls á Savaju og Nizza, bar þafe fyrir, afe naufer ræki Frakkland til afe gæta sín, þar sem nú yrfei Sardinía svo voldugt ríki, afe Frakkland stæfei ber- skjaldafe fyrir ef Sardiníu konúngr heffei vestrhlífear Alpaflalla, sem vissi ofan afe F'rakklandi; keisarinn kvafest því verfea afe gjöra tilkall til þessara landa. Nú hófst langr rekníngr; í byrjun Janúarmánafear kom kvittr fyrir almenníng um þetta, en blöfein frönsku neitufeu þegar afe nokkur hæfa væri í þessu. Báfeherra
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116

x

Skírnir

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.