Uppeldi og menntun - 01.01.1999, Qupperneq 97

Uppeldi og menntun - 01.01.1999, Qupperneq 97
GUÐRÚN KRISTINSDÓTTIR, ÓLAFUR H. JÓHANNSSON - Aukafjölbreytni í venjulegri bekkjarkennslu (Nýsköpun). - Aukin fjölbreytni í náminu,fleiri nýjungar (Stæröfræðinám). - Veiti mér nýja sýn og geri mér auðveldara að nýta samræður markvisst í kennslu (Að spyrja). Þátttakendur voru beðnir að tilgreina hvaða ávinnings þeir einkum væntu af nám- skeiðunum, með því að merkja við tiltekin atriði sem voru þau sömu og á matsblaði endurmenntunardeildar sem fyllt er út við námskeiðslok. Á matsblaði var unnt að merkja við eftirfarandi kosti: - Kynnast nýjum hugmyndum - Öðlast aukna færni á tilteknum sviðum - Deila reynslu með öðrum - Auka þekkingu á viðfangsefninu - Breyta til í hversdagsleikanum - Auka þor til að reyna nýjungar í kennslu - Vekja til umhugsunar - Annað í svörunum vega eftirtaldir þættir þyngst: - Kynnast nýjum hugmyndum - Öðlast aukna færni á tilteknum sviðum - Auka þekkingu á viðfangsefninu Langalgengast var fyrsta atriðið „Kynnast nýjum hugmyndum"; 24 af 50 settu það í fyrsta sæti og ellefu í annað sæti. „Öðlast aukna færni" settu sjö í fyrsta sæti og tíu í annað sæti. „Auka þekkingu á viðfangsefninu" settu níu í fyrsta sæti og átta í artnað. Þess skal getið að enginn þátttakenda á námskeiðinu Að spyrja réttu spurning- anna taldi „aukna færni" líklegan ávinning og er það í samræmi við megintilgang námskeiðsins, eins og því var lýst í kennsluskrá. Væntingar þátttakenda hafa ekki verið kannaðar með skipulegum hætti á þennan hátt áður og því ekkert efni til samanburðar. Hins vegar má bera þessar niðurstöður saman við svör þátttakenda um álit og áhrif að námskeiðum loknum. MAT ÞÁTTTAKENDA AÐ NÁMSKEIÐI LOKNU Eins og áður er getið eru þátttakendur við lok hvers námskeiðs á vegum endur- menntunardeildar beðnir að svara nafnlausri könnun þar sem þeir leggja mat á námskeiðið. Á vegum deildarinnar var unnið úr matsblöðum frá tveimur þessara námskeiða, Að kenna þjóðfélagsþegnum og Nýsköpun. í heild eru þátttakendur mjög ánægðir að námskeiðum loknum. Þeir telja að þau hafi verið vel skipulögð og leiðbeinendur hafi haft mikið fram að færa. Þeir voru, eins og áður segir, beðnir að tilgreina hvaða ávinning þeir teldu sig einkum hafa haft af námskeiðunum með því að merkja við tiltekin atriði. Þrír þættir vega þyngst og þyngra á þessum námskeiðum en almennt gerist og tveir þeirra skera sig úr, eins og sjá má í Töflu 1. Ljóst er því að á námskeiðunum hefur tekist að vekja og glæða áhuga á nýjum hugmyndum og jafnframt að kynna þátttakendum verklag til að nota í eigin kennslu. 95
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.