Uppeldi og menntun - 01.01.1999, Qupperneq 119

Uppeldi og menntun - 01.01.1999, Qupperneq 119
ÞURIÐUR JONA JOHANNSDOTTIR Fullans. Hann heldur því fram að flestar tilraunir til breytinga hafi horft fram hjá fólki, hegðun þess, viðhorfum og hæfileikum en litið þess í stað til áþreifanlegri fyrirbæra, svo sem reglna og efnislegra hluta og það sé þess vegna sem fleiri nýj- ungar hafa misheppnast en heppnast. Það er miklu erfiðara að eiga við fólk en hluti en líka miklu nauðsynlegra ef árangur á að nást (Fullan 1991). Margir líta á breytingar sem ógnun við stöðu sína. Grundvallaratriði í kenning- um um breytingar er að stuðlað sé að því að þær séu litnar jákvæðum augum án þess þó að því sé haldið fram að breytingar geti ekki verið óþægilegar (Rogers 1983:6). Allar raunverulegar breytingar hafa í för með sér að þörf er á að ganga í gegnum tímabil óöryggis og slíkt veldur streitu. Þrátt fyrir þetta ættu kennarar að tileinka sér jákvæða afstöðu til breytinga og læra að meta þær sem verðmætan þátt í starfsþroska. Við verðum líka að læra að átök og vandamál eru hluti af breytinga- ferlinu og læra að takast á við það. í upphafi ræddi ég stöðuna hér á íslandi þar sem stefnan hefur verið ákveðin; það á að nýta kosti upplýsingatækni á öllum sviðum menntakerfisins frá leikskóla til háskóla. Af því sem hér hefur verið sett á blað má ráða að mikið verk er fyrir höndum og mikilvægt að vel sé að verki staðið, bæði að undirbúningi, skipulagi og stjórnun. Full ástæða virðist til að vara við að of mikil áhersla sé lögð á tæknina sjálfa en að aldrei verði of mikil áhersla lögð á mikilvægi þess að gaumgæfilega verði gætt að mannlegum og menningarbundum þáttum sem allt virðist benda til að ekki skipti minna máli.3 En ef áhöfnin á skólaskipinu hefur orðið sammála um hvert á að að setja stefn- una og skipstjórinn tekur það hlutverk sitt alvarlega að halda kúrsi, huga vel að mannskapnum, líðan hans og þörfum, sér til þess að öryggisbúnaður sé til taks og hefur auk þess ákveðið að ráða landkönnuðinn til að vera leiðsögumaður um borð, þá er von til þess að ferðin geti orðið bæði skemmtileg og lærdómsrík og að ef til vill verði ný lönd numin. Heimildir Collis, Betty og Nico Pals. 1998. A model for predicting an individuals's use of a telematics application for a learning-related purpose. Vefslóð: http://projects.edte.utwente.nl/4emodel/liome.html [25. mars 1999]. Cuban, Larry. 1993. Computers meet classroom. Classroom wins. Teachers College Record 95,2:185-210. Davis, Niki. 1997. Strategies for staff and institutional development for IT in educa- tion. An integrated approach. Bridget Someth og Niki Davis (ritstj.). Using Information Technology Effectively in Teaching end Learning, bls. 255-268. London, Routledge. 3 Hér má benda á viðamiklar rannsóknir við Háskólann í Twente í Hollandi sem Betty Collis prófessor og Nico Pals standa fyrir, sjá Collis, Pals 1998. 117
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174

x

Uppeldi og menntun

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Uppeldi og menntun
https://timarit.is/publication/581

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.