Læknablaðið : fylgirit - 01.07.1978, Side 31

Læknablaðið : fylgirit - 01.07.1978, Side 31
ist hefur aS einangra efni úr lymfocytum, sem hefur veriS nefnt connective tissue activating peptide eSa CTAP. Ef CTAP er látiS verka á heilbrigSar synovial frum- ur, breytast þær og fara aS haga sér ákaflega svipaS þeim frumum, sem hafa veriS ræktaSar úr liSamótum sjúklinga meS iktsýkiS. RauSir úlfar, sjúkdómsmynd. Sjúkdómsmyndin er afar margbreytileg og mörg liffæri og liffærakerfi undirlögS: HúS: FriSrildislaga útbrot f andliti, ýmiss konar önnur útbrot, discoid útbrot, sár f munni, blettaskalli. LiSir: Eymsli, sársauki viS hreyfingar eSa bólga 1 samhverfum liSum áþekkt og f iktsýki. Nýru: Glomerulitis eSa glomeru- lonephritis. Slímhimnur: Bólga 1 fleiSru, gollurshúsi eSa lifhimnu. BlóS: Kyrnikorna- og blóSflagnafækkun eSa hemolytisk anemia. Taugakerfi: Krampar, geSveiki, tauga- bólga. Otbrotin geta veriS ákaflega fjölskrúSug og af þeim dregur sjúkdómurinn nafn sitt, Lupus Erythematosus Disseminatus eSa rauSir úlfar og getur hiS íslenska heiti stundum átt mjög vel viS, þegar boriS er saman viS rauSa hunda. FiSrildislaga út- brot 1 andliti eru ekki nærri alltaf fyrir hendi. LiSamótasjúkdómurinn er yfirleitt vægur, aS jafnaSi eru sömu liSamót undirlögS og í iktsýki, en miklu sjaldnar verSa skemmd- ir á brjóski eSa beini og þvf er fötlun af þessum sökum fátiS 1 rauSum úlfum. Mjög mikiS hefur veriS ritaS um nýrna- sjúkdóminn, en 1 mörgum tilfellum er um aS ræSa immune complex disease, eins og vikiS hefur veriS aS áSur. Bólga 1 slfm- himnum er algeng, sérstaklega brjóst- himnubólga og bólga 1 gollurshúsi, en bólga 1 lífhimnnu er sjaldgæfari. Sjúklingar geta fengiS bæSi einkenni frá miStaugakerfi og úttaugakerfi og mono- neuritis multiplex bendir all ákveSiS til rauSra úlfa. GeSræn vandamál eru all algeng. Frá rauSum úlfum er erfiSast aS aS- greina eftirtalda sjúkdóma: Iktsýki, scleroderma, mixed connective tissue disease, rauSa úlfa af völdum lyfja, kron- iskan activan hepatitis og allskonar lyfja- ofnæmi. RauSir úlfar, skilmerki. Eins og getiS var um 1 upphafi, er oft erfitt aS greina bandvefssjúkdóma, bæSi innbyrSis og frá öSrum sjúkdómum. Þótt grunur leiki á aS um bandvefssjúkdóma sé aS ræSa, geta liSiS mánuSir eSa jafnvel ár frá þvf aS fyrstu einkenni gerSu vart viS sig, þar til griman fellur og ljóst er um hvaSa sjúkdóm er aS ræSa. Af þess- um sökum hafa veriS sett fram ákveSin skilmerki, til þess aS auSvelda greiningu rauSra úlfa (American Rheumatism Association 1971). Ekki eru allir á eitt sáttir um þessi skilmerki og þau enn talin til bráSabirgSa. Þau eru skilyrSis- laust notuS viS faraldsfræSilegar rannsókn- ir, en erfiöara aS koma þeim viS í ein- stökum tilfellum. Þessi skilmerki eru: TfSni % 1. FiSrildislaga útbrot í andliti 40-64 2. Discoid lupus 17-32 3. Raynaud's fyrirbæri 15-44 4. Blettaskalli 40-43 5. Ljósnæmi 28-37 6. Sár f munni eSa nefkoki 15-16 7. LiSagigt án bæklunar 34-100 8. LE-frumur eSa staSfesting á andkjarnaþáttum 48-92 9. Falskt pósitivt Lues próf 12 10. Eggjahvfta í þvagi meiraen3,5 gr.16-20 11. RauS blóSkorn og cylindrar í þvagi 6-48 12. Pleuritis/Pericarditis 60 13. Psykosis/krampar 19-20 14. Hæmolytisk anemia/leucopenia 4000/thrombocytopenia 100.000 RauSir úlfar greindir, ef 4 einkenni eSa fleiri finnast samtímis eSa f röS. Virkni. Gát er höfS á virkni rauSra úlfa, meS þvi aS fylgjast meS kliniskum einkennum svo og meS rannsóknum. FariS er aS nota tölvur til þess aS segja fyrir um hvort horfur séu á batnandi, óbreyttu eSa versnandi ástandi sjúklings. Þær rann- sóknir sem nú eru taldar hvaS mikilvæg- astar eru eftirtaldar: Hematocrit, anti- DNA, en þaS finnst aS staSaldri, ef sjúkl- ingur hefur virkan immune complex disease, complement, serum albumin, serum kreatinin, eggjahvita í þvagi. BlóSsökk 29
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160

x

Læknablaðið : fylgirit

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Læknablaðið : fylgirit
https://timarit.is/publication/991

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.