Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2011, Qupperneq 107

Ritröð Guðfræðistofnunar - 01.01.2011, Qupperneq 107
þessi maður syndgað eða foreldrar hans, fyrst hann fæddist blindur?" (v.2) Jesús gefur hins vegar enga „góða ástæðu“ fyrir blindu mannsins, segir Fortune. Fremur bendi hann á hvar Guð sé í þjáningu mannsins og hvað hann geti gert í aðstæðum hans.23 Fortune er ekki fylgjandi guðfræði sem lítur á krossfestingu Jesú sem líkan fyrir nauðsynlega þjáningu manna, né heldur að þjáning kristins fólks sé nauðsynleg og skiljanleg í ljósi krossfestingar Krists. Krossfestingin er í hennar augum fremur líkan fyrir hrylling þjáningarinnar sem og fyrir þann vilja Guðs að enginn eigi að þurfa að þjást vegna ofbeldis framar. Hún heldur ekki upp á hina klassíska friðþægingarkenningu kristninnar sem heldur því fram að Guð hafi fórnað syni sínum á krossi til að sætta syndugan heim við sig. Guð drap ekki son sinn, segir Fortune og krossdauði hans er ekki friðþægingarverk Guðs og heims. Krossfestingin er harmleikur sem ekkert fær réttlætt, segir hún. Synd manna birtist í skaðlegum verkum þeirra gagnvart hver öðrum og þar með kærleika Guðs. Þessi staðreynd birtist skýrt í krossfestingu Jesú, að mati Fortune. 24 Odæðisverkin sem þolendur kynferðisofbeldis segja frá þegar þeir koma til meðferðar hjá stofnun Marie Fortune, Faith Trust Institute, svipar að mörgu leyti til þeirra ódæðisverka sem lesa má um á síðum Biblíunnar25. Kirkjan má ekki upphefja slíkt ofbeldi og þar með þjáningu þeirra sem fyrir slíku hafa orðið og gefa henni einhvern æðri tilgang, ítrekar Fortune. Guð hefur sannarlega ekki sent viðkomandi þessa reynslu til að styrkja hana eða hann. Guðsmynd sem styðji slíka túlkun segir hún ekki vera til staðar í Nýja testamentinu. Hins vegar sé það staðreynd að fólk þjáist. Spurningin sé þó ekki endilega hvers vegna viðkomandi þjáist, heldur fremur hvað maður eigi að gera við þjáninguna. Með því að umorða spurninguna um merkingu á þennan hátt, áréttar Fortune, breytir maður samtímis eigin stöðu, úr óvirkum einstaklingi sem horfir til æðri máttarvalda og spyr hvers vegna þetta hafi komið fyrir sig - í þroskaðri einstakling sem tekur ábyrgð á sjálfum sér, í aðstæðum sem þessum, með hjálp Guðs og góðra manna.26 23 Fortune, Marie M. 2005. Sexual Violence, bls.138-139. 24 Fortune, Marie M. 2005. Sama rit, bls.140-142. 25 Það eru ófáar frásögur í Gamla testamentinu af kynferðislegu ofbeldi og nauðgunum á konum. Þekktustu dæmin eru trúlega í Mósebókunum, Síðari Samúelsbók og í Dómarabókinni. Phyllis Trible hefur skrifað um hryllingstexta Biblíunnar og kynferðislegt ofbeldi í bókinni Texts ofTerror. Literary-Feminist Readings of Biblical Narratives (1984, Philadelphia, Fortess Press). 26 Fortune, Marie M. 2005. Sexual Violence, bls. 143-144. 105
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156

x

Ritröð Guðfræðistofnunar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ritröð Guðfræðistofnunar
https://timarit.is/publication/1152

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.