Strandapósturinn

Ataaseq assigiiaat ilaat

Strandapósturinn - 01.06.1992, Qupperneq 54

Strandapósturinn - 01.06.1992, Qupperneq 54
að afla heimilinu bjargræðis og þá var þetta eini veiðiskapurinn sem var stundaður þarna að vetrarlagi. Og hvaðan var gert út nánar tiltekið? Það var gert út frá mínu æskuheimili, Asparvík, þ.e.a.s. á doggaróðra sem kallaðir voru. Hvað varstn gamall þegar þetta var? Eg var fímmtán ára þegar ég fór fyrstu hákarlasjóferðina. Þetta hefur þá verið svona í kringum 1920 eða þar um hil? Já, líklega. Á þessum tíma mun ekki hafa verið um mikið úrval að rœða af skiþum og bátum. Hvers konar bátar voru þetta sem notaðir voru til veiðanna? Við notuðum opna árabáta og doggaróðrara. Þetta voru ijögra til fimm manna för. En þegar skurðarróðrar komu til þá voru þetta yfirleitt litlir dekkbátar, fimm til níu tonn, eftir að ég fór að stunda þessa róðra. Aður voru eins og alþjóð er kunnugt áttær- ingarnir og aðalverstöðin var Gjögur, og þeir voru á tímabili mjög margir. Svo lagðist sú útgerð niður og þá komu dekkbátar til sögunnar. Þeir voru svona frá tólf til tuttugu tonn — ég hef nú ekki nákvæmlega stærðina. En þeir voru gerðir út frá Ófeigsfirði — eða frá Norðurfirði var nú báturinn gerður út — Finnboga- stöðum og Gjögri. Formenn eða skipstjórar á þessum dekkbátum voru Pétur í Ófeigsfirði á bát sem hét „Anna“, Finnbogi Guð- mundsson á Finnbogastöðum var með bát sem hét „Hekla“. Að vísu var hann með annan bát áður en missti hann í ís. Hann hét „Vonin“ sá bátur. Svo var Magnús Hannibalsson, sá þekkti há- karlaformaður, eins og þeir voru allir þessir rnenn, frá Gjögri á bát sem hét „Andey“ og Karl Jensen kaupmaður á Kúvíkum átti. Doggaróðrar hjá okkur byrjuðu venjulega í janúar og enduðu í mars. I byrjun apríl venjulega var farið í skurðarróðra og þá — eftir að ég fór að stunda þessa róðra — voru það bátar meira innan frá, frá Hólmavík „Skarphéðinn", „Geir“ og svo var trillubátur líka, „Björg“, sem var róið nokkrar vertíðir, opinn trillubátur stór, fjögur tonn — við kölluðum það stóra trillubáta. En sáfrcegi bátur „Ófeigur“ — var hann í notkun ennþá á þessum tíma? Nei, hann var síðast notaður til hákarlaróðra eða á sjó 1915 og 52
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156

x

Strandapósturinn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Strandapósturinn
https://timarit.is/publication/1641

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.