Editiones Arnamagnæanæ. Series A - 01.06.2000, Blaðsíða 183

CLXXXI
legð’ 34rb5 og 8, ‘siðaðr’ 37vb9, ‘orð’ 46vbl, ‘þionað’ 49rbll, ‘bað’
49vb28, ‘boðaði’ 53val3, ‘dað’ 64ra22, ‘fgða’ 86vbl7, ‘skilðv’
95va31, ‘daða/flgan’ 98vb8-9, ‘kvaðv’ 98vb9, ‘oð’ 103rb9, ‘kvað’
110vb33, ‘aðalradr’ lllrb23, ‘goði’ 111 rb31, ‘aðalraðs’ 11 lrb32,
‘aðalradi’ lllvaó, ‘hofðíngiv/w’ 111 rb34, og ð skrevet forþ i ‘minðaks
eyrr’ 37rb31, ‘samðycktv’ 42ra26-27, ‘alðíngi’ 42rb24, ‘alðing’ 43ra8,
‘alðydv’ 43rbl7, ‘samðycki’ 45val6-17, ‘sviðiod’ 60va37. Med d for
þ skrives ‘logdíngi’ 36ral5, ‘svidiod’ 36rbl9,‘svidiodv’ 61va6-7, ‘svi-
diodar’ 61vb21, ‘idrottvm’ 45va5, 53rb22 osv., ‘idrotvm’ 53rb26,
‘idrotter’ 53rb24, ‘idroter' 56ra7, ‘idrot’ 53va4, mens der skrives þ for
ð i ‘kostgefþv’ 41vbll og ‘Aþalradr’ lllrb20. Formentlig har skrive-
ren udtalt gammelt t i final stilling efter kort vokal som ð\ han skriver
ganske vist som oftest ‘at’, se fx 29vbl6, 20, 27 osv., ‘hvat’ 33ral0, 20
osv., men skrivemáden ‘ath’ er temmelig almindelig, se fx 29vbl6 og
22, 31vb38 osv., og ‘ad’ forekommer ogsá, fx 40rb26. Der skrives ‘þit’
31rb32, 41ra36 osv., men ‘þid’ 31rb9, 35rb35 og 36 osv., ‘þid hafid’
31rb32, men ‘þid vel farit’ 31rb9, hvor t i ‘farit’ eromvendt skrivemá-
de. Et eksempel pá omvendt skrivemáde er ogsá ‘fenat’ 35ral6. Nár
stammen udlyder pá t skrives d i endelsen, fx ‘ha/stid’ 37ral 1, ‘leitad’
37va23, dog ikke uden undtagelser, jfr. ‘litit’ 40rall.
Der skrives ‘pafví’ 36rbl3 og 14, ‘skrofví’ 63rbl4, men ellers er der
ikke fundet eksempler pá/w for intervokalisk/. I præteritum og afledte
former af verberne dreifa, grafa og þurfa skrives / foran t, fx ‘þyrfti’
30vb27, ‘þvrftv’ 32va32, ‘dreift’ 32va6, ‘groft’ 35ra28, ‘greftadi’
37va20; det samme gælder verbet þyrpast, som skrives ‘þyrftvzt’
75vb32 (3. pers. plur.). Derimod skrives der pá normal vis p foran t,
nár t tilhprer stammen, fx ‘aptr’ 29vbl5, 37 osv., ‘skipti’ 29vbl6, ‘ept-
er' 29vbl3, ‘giptazt’ 30ral6-17 og 18, ‘gipti’ 38val7, ‘svipta’ 41rb33,
‘svipti’ 60rb23. For //skrives Ib i pnavnet Ylfi: ‘ylbi’ 48vb28 og 49ra3;
fb er assimileret i ‘obbelldi’ 34ral4 og 71va36.
Der er spredte eksempler pá gh skrevet for g, navnlig i final stilling,
fx ‘magh’ 39ral8 (for mág), ‘dagh’ 65ra32, 77va29 og 31, ‘víghkgn/t’
40rb27-28. Ordet mjgk skrives ofte ‘miogh’, fx 30va35, 32ra5, 32rbl,
42ra30 osv., men ‘miog’ 31ral8. Ofte er dog k bevaret i dette ord, fx
‘miok’ 32rb31, 35ra37 osv. I pronomenerne ek, mik, þik, sik er k som
oftest bevaret (skrevet k og undtagelsesvis c), altid i ek, fx ‘ek’ 32rb8,
32val9, ‘hefik’ 29vb24-25, ‘mik’ 32ra27, 32rb6, 32val3 osv., ‘þik’
32rb7 og 15, 32val5 osv., ‘þic’ 54ra4, ‘sik’ 29vb8, 30rb31, 30rb36
osv., mens der skrives ‘þig’ 41ra27, 47rbl8 osv., og ‘þigh’ 42ra35.
Palatalisering af g og k foran fortungevokaler, som oftest æ, er af og
til markeret, fx ‘gi§ta’ 32va25, ‘gi?fv samliga’ 32vbl6, ‘agietan’