Úrval - 01.12.1949, Qupperneq 75
Er atómstyrjöld barnaleikur
hjá bakteríuhernaði ?
Örninn og flóin.
Grein úr „New Statesman and Nation“,
eftir Ritchie Cakler.
ORNMAÐKURINN hefur
komizt í kjarnorkubirgðirn-
ar. Það er lítil huggun að geta
hrósað sér af því að eiga gnægð
atómsprengna, sem eru tíu,
hundrað eða þúsund sinnum öfl-
ugri en þær sem eyðilögðu Hiro-
shima og Nagasaki, þegar ein-
hvers staðar, jafnvel í landi,
sem ekki er mikið herveldi, er
til eitt tilraunaglas, sem með
innihaldi sínu er öflugra vopn
en allar atómsprengjubirgðir
heimsins til saman. Dr. Brock
Chisholm, forstöðumaður heil-
brigðisstofnunar Sameinuðu
þjóðanna (WHO) sagði á fundi
Alþjóðasambands friðarfélaga
í St. Cergue í Sviss, að sýkla-
hernaður, eða líffræðilegur
hernaður (biological warfare),
gæti valdið því, að atómsprengj-
an verði eins og barnaleikfang
og stórir landherir, flotar og
flugflotar verði algerlega úrelt-
ir.
Dr. Chisholm talaði um eitt
efni, sem væri svo máttugt, að
tvö hundruð grömm af því nægði
til að gereyða næstum öllu
mannkyninu; og annað efni, sem
gæti gereytt öllu fólki á heilu
landsvæði á sex klukkustundum
og horfið síðan algerlega, svo
að herlið gæti lagt undir sig
svæðið innan tólf stunda. Það
er enginn ávinningur að því að
ræða um líffræðilegan hernað,
sagði hann, því að enginn, ekki
einu sinni njósnarar stórveid-
anna, gætu nokkru sinni orðið
alls vísir. Einhvers staðar kann
einhver að hafa uppgötvað ó-
þekkt efni. Það þarf ekki að
vera innan vébanda stórveld-
is. Mannafli skiptir engu máli;
stóriðja ræður þar engu um.
Iðnaðargeta skiptir litlu máli í
sambandi við framleiðslu ban-
vænna bakteríuefna.
Þetta er skýringin á því, að
svo hljótt er um líffræðilegan