Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 42

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 42
44 FRÉTTIR. Noregr. ætla vifelögufé til herkostnafear. í uppástúngu konúngs er farife fram á, afe þíngife veiti aukreitis 200,000 sp. til óumflýjanlegs herkostn- afear 3 árin næstu, og 400,000 sp., ef strífe ber afe höndum; en þó má eigi verja fé þessu, nema áfer sé til þíngs kvatt. Uppá- stúnga þessi er snifein eptir lögum Svía, því þar eru jafnan tveir vifelögusjófeir til hernafear ætla&ir, annar meiri, en hinn minni. Öll- um uppástúngum |)essum var eytt á þínginu. Aferar uppástúngur konúngs lutu afe járnbrautum, um lagníng þeirra og um vegabætr, og varfe þeim afe mestu framgengt; þíngife gaf stjórninni leyfi til afe taka 2 miljónir sp. afe láni til járnbrauta. Enn var uppástúnga um afe hækka neyzlutoll á brennivíni; tollr þessi var 8 skildíngar á pott- inum, en stjórnin stakk upp á, afe hann skyldi nú verfea 10 sk., þafe eru 16 skildíngar í vorum peníngum. þafe eru lög í Noregi, afe einstöku mönnum er veitt leyfi til afe brenna brennivíu og eins til afe selja þafe, og er tollr þessi lagfer á brennarana; þeir eru nú 38 í öllum Noregi. Uppástúngu þessari varfe framgengt, enn þótt mörgum þætti nú nóg komife og enn hættara vife, afe menn færi á alla vegu kríng um lög þessi, ef þau yrfei harfeari. Margar uppá- stúngur komu og fram um breytíngar á grundvallarlögunum; ein var 1 um ófealsréttinn, önnur um afe af taka jarlsdæmife, en setja eins konar ríkisforseta í stafeinn, því nú er svo afe sjá, sem Norfemenn unni litlu betr jarlsnafninu, en landar vorir forfeum; enn var ein uppástúnga um afe halda þíng ár hvert, og önnur um afe veita ríkisráfeum (ráfegjöfum) Norfemanna sæti á þíngi. Öllum uppástúngum þessum var og eytt. Er þafe fremr undarlegt, afe slíkum uppástúngum, sem hinni sífeustu, skyldi verfea hrundife, því hæfei sýnir þafe saga Norfe- manna sjálfra og svo Englendínga, einkum á dögum Vilhjálms þrifeja, afe þíngi og ríkisstjórninni er hætt vife afe einangrast og fara sitt í hvorja áttina, ef engin er samvinna þeirra á þínginu sjálfu. þafe er kunnugt, afe Englar fundu þafe ráfe til afe bæta úr bresti þessum, afe konúngr skyldi taka sér einhverja þá fyrir ráfegjafa, er kosnir voru þíngmenn efer voru rétt kvaddir til þíngs, annars gat konúngr eigi komife fram mefe uppástúngur sínar á þínginu. þannig varfe þafe afe lögum, afe sá ráfegjafinn, er ber mál stjórnarinnar upp í neferi málstofunni, er jafnan kosinn þíngmafer, en hinn, er ber þau fram í efri málstofunni, er tiginborinn, og því rétt kvaddr til þíngs.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.