Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 64

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 64
66 FRÉTTIK. Eugland. íngs gagns í hverri nýlendu, sumu til ab fá fólk þangaí), en mestu til ýmsra umbóta í nýlendunum. En nú eru þíngin í flestum ný- lendunum búin afe fá öll ráb yfir, hversu fe þessu skuli verja. Slikt hif) sama er af) segja um námana, því ])á er gullif) fannst í Eyj- álfunni, kallahi stjóruin eptir fimtnngi af öllu gulli, er fyndist, þott eigi yrf)i því framgengt; en nú er allt þetta mál lagt til þínganna í Eyjálfunni, og rába þau, hversu mikib gjald gullnemarnir skuli greiba; einnig ræbr þab, hversu verja skuli fé þessu. Slíkt hib sama er og um allar abrar tekjur landsins, svo sem afgjald af skógartaki, beitilandi, almenníngum o. s. frv.; allt þetta rennr í sjób nýlend- unnar, og hún ræbr sjóbnum. ]>ab má nú reyndar segja, ab stjórn- inni ensku hafi eigi verib mikil útlát í því, ab gefa nýlendunum allt fjárforræbi, þar sem hún hefir aldrei dregib einn skildíng í sinn púng af nokkrum eignum í nýlendunum; en þó sýnir þab bæbi vitr- leik og frjálslyndi, ab láta hvern stjórna sínum efnum eptir því sem hann bezt getr. Engla konúngr á og þann rétt, ab vera æbsti dómari í öllum málum í nýlendunum. Er þab eiginlega forn konúngsréttr á Englandi, og var svo ábr alstabar hér á Norbrlöndum, ab ráb konúngs var hinn efsti dómr landsins, og því er réttr þessi eigi neitt ein- kennilegr fyrir nýlendurnar, nema hvab hann er rýmri þar en á Englandi; því í nýlendunum geta málsabilar stefnt dómum þeim í konúngsdóm, er mál þab, sem í dóm var lagt, skipti eigi minnu fé en 200 eba þá 1000 pda. st., ebr optast eigi minnu en 500 pda. st. En konúngsdómr þessi á Englandi fyrir hönd nýlendanna er nefnd manna úr leyndarrábi konúngs, er köllub er dómnefnd (the Judicial Committee), og sett var 1833. I dómnefnd þessari sitja jafnan forsætisrábgjafi sá, er þá er, lögmabr konúngs ebr dómsmála- stjórinn og nokkrir menn abrir úr leyndarrábi konúngs. Réttr konúngs yfir vibskiptamálum nýlendanna vib önnuf ríki er reyndar hinn sami, og á Englandi: Konúngr gjörir samnínga alla vib abrar þjóbir og sáttmála um libveizlu, veitir erlendum mönnum fæbíngja- rétt, bobar strib og semr frib, og er yfirrábandi allra hermála. Samníngar þessir eru þó jafnan lagbir fram á þíngum nýlendanna, og fer konúngr ab rábi þeirra; tolllög öll eru talin meb innlendum málum nýlendanna, því jiau horfa undir fjárhagsmálefnin. — þannig er nú stjórnarskipun í flestum nýlendum Engla, ab þær hafa vald
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.