Andvari

Ukioqatigiit
Ataaseq assigiiaat ilaat

Andvari - 01.01.2007, Qupperneq 164

Andvari - 01.01.2007, Qupperneq 164
162 EYSTEINN ÞORVALDSSON ANDVARI 18 Þorskabítur: Nokkur Ijóðmœli. Winnipeg 1914. Þorskabítur var skáldsheiti Þorbjörns Björnssonar (1859-1933) í Norður-Dakota. 19Kristinn Stefánsson (1856-1916): Út um vötn og velli. Winnipeg 1916, bls. 248. 20Gísli Jónsson (1876-1974): Farfuglar. Winnipeg 1919, bls. 91-94. 21 Jón Stefánsson (1861-1919): Ljóð og saga. Winnipeg 1923. 22 Kvæðið „R.G. Ingersoll" birtist fyrst í tímaritinu Freyju í nóv. 1899. Andvökur L, bls. 144. 23 Sameiningin 6. árg. 3. tbl., maí 1891. 24„Það, sem verst er í heimi“. Aldamót I. árg. 1891, bls. 39-75. 25 Andvökur I, bls. 453-455. Kvæðið birtist fyrst í Heimi, 1905. í Andvökum felldi Stefán niður fimm erindi úr frumprentuninni og einnig undirtitilinn. Aldamót var guðstrúartímarit undir ritstjórn Friðriks J. Bergmanns; greinin um djöfulinn birtist einmitt í því riti eins og áður segir. Ummæli Stefáns G. um tildrög kvæðisins eru í Andvökum IV, bls. 394. 26 Andvökur IV. bls. 395. 27 Grettis saga. íslendinga sögur. Fyrrabindi, 1985, bls. 1017-1018. 28Sameiningin 3/2, apríl 1888, bls. 30. 29 Heimir 1904. Andvökur I. bls. 41. 30 Heimskringla og Öldin 5. nóvember 1892. Annað kvæði eftir Kristin, „Vinirnir“, birtist í sama blaði og andagift þess er augljóslega einnig komin frá kvæðum Þorsteins. 31Kvæðið birtist fyrst í Eimreiðinni 1895, 1. árg. 1. tbl., bls. 47-52. 32 Sameiningin 6. hefti 1895. 33 „Fjárstyrkurinn til Þorsteins Erlingssonar". Sa?neiningin 11. árg. 3. tbl. maí 1896. 34 Heimskringla 25. febrúar 1897. Kvæðið er í sama bragarhætti og „Örlög guðanna" eftir Þorstein Erlingsson. Myrrah er eitt af skáldsheitum Margrétar Jónsdóttur Benedictsson (1866-1956). 35 Heimskringla 4. maí 1927. 36Kvæði Hjartar (1875-1931) birtist í tímaritinu Baldri 15. mars 1905. 37Matthías Jochumsson: „Síra Havsteinn og síra Magnús Skaptason". Norðurljósið, 31. ágúst 1891. 38Arið 1888 hafði Matthías lent í nokkrum þrengingum vegna kvæðis síns „Volaða land“ sem stundum er nefnt „Níðkvæði um ísland“. Kvæðið birtist fyrst í Lögbergi. Með kænsku og yfirbótakvæðum sneri Matthías sig út úr þeim ávirðingum sem á honum dundu vegna kvæðisins. 39Magnús Jónsson: Vestan um haf Smávegis um Ameríku og landa vestra. 1916. Magnús varð síðar þekktur sem guðfræðidósent og ráðherra. 40 Andvökur I, bls. 12. 41 Jónas A. Sigurðsson (1865-1933): Ljóðmœli. 1946, bls. 137. 42Jón Runólfsson: Pögul leiftur. 1924, bls. 113-117. 43 Páll Bjarnason (1882-1967): Fleygar, 1953, bls. 28-29. Kvæðið er ort 1929 og birtist í Heimskringlu 6. febrúar það ár. 44Kristinn Stefánsson: Vestan hafs, 1900, bls. 8. 45 Gísli Jónsson: Fardagar. Winnipeg 1945, bls. 165. 46Þorskabítur: Nokkur Ijóðmœli. Winnipeg 1914. 47 K. N.: Kviðlingar og kvœði 1945, bls. 263. 48Guttormur J. Guttormsson: Gaman og alvara, 1930, bls. 94.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192

x

Andvari

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Andvari
https://timarit.is/publication/346

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.