Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.06.1981, Qupperneq 93

Tímarit Máls og menningar - 01.06.1981, Qupperneq 93
Lát Róm íTíber bráðna veizlur og hergöngur, ráðsfundir og stórorustur, höf, sandar, stræti í Róm, landslag og skrauthýsi, hávaði og tónlist. Veröld Shakespeares er söguleg; ekki aðeins að hún sé meira og minna trú staðreyndum og tímamörkum; veraldarsagan í Antoni og Kleópötru er þar ekki einungis sem efniviður í leikatburði. Nöfn hershöfðingja og staðaheid eru sótt í rit Plútarks. En með hliðsjón af veröld Shakespeares er veröld Plútarks flöt. Plútark skipar hetjum og sögu hlið við hlið. í veröld Shakespeares er það veraldarsagan sjálf, sem er harmleikur. Sesar hafði gert útaf við Pompejus; Brútus hafði myrt Sesar; Anton hafði tortímt Brútusi. Þrír menn hafa skipt heiminum á milli sín: Anton, Oktavíus — sem hefur tekið sér nafn Sesars — og Lepídus. Gegn þeim hefur risið Sextus Pompejus, sonur Pompejusar hins mikla. Anton sendir menn með skipun um að Pompejus skuli myrtur. Sesar yngri hefur hneppt Lepídus í fangelsi og orðið ráðbani hans. Aðeins tveir eru eftir: Nú átt þú, heimur, aðeins kjálka tvo, og kastar í þá öllu þinu fóðri; þeir bryðja samt hvor annan. (HI,5) Þetta er Shakespeare. Veröldin er margslungin og sundurleit; en veröldin er lítil. Of lítil handa þrem herrum. Meira að segja of lítil handa tveim. Annar hvor, Anton eða Sesar, verður að deyja. Anton og Kleópatra er harmleikur um smæð veraldar. Þar kemur Plútark hvergi nærri. Heimur Plútarks er ekki svið harm- leiks. Hershöfðingjar og drottnarar eru góðir eða vondir, vitrir eða heimskir, hyggnir eða brjálaðir. Anton var brjálaður, og hann beið ósigur. Sesar yngri var hygginn, og hann sigraði. Veraldarsagan er stundum grimm, því drottnarar eru stundum grimmir. En skipan veraldar er rökvís; mannkostir og skynsemd hafa sigur um síðir. Heimurinn er mikill staður, þegar að er gáð. I Antoniog Kleópötru er heimurinn lítill. Hann virðist miklu minni en heimur Plútarks. Hann er þröngur, allt virðist innan seilingar. Sendimaður segir: Þitt boð er gengið fram; á stundar fresti, göfugi Sesar, færðu fregn af málum erlendis. (1,4) Þessa setningu er ekki heldur að finna hjá Plútark. Shakespeare nægði ekki að lesa Ævir mcetra Grikkja og Rómverja í samtíma þýðingu Norths. Hann leit heiminn í ljósi síðrenisanskrar reynslu. I Antoni og Kleópótru gengur sólin enn umhverfis jörðina, en jörðin er þegar orðin að örlitlum smáhnetti, sem er týndur og einskis verður í alheimi. 211
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.