Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.05.2011, Qupperneq 14

Tímarit Máls og menningar - 01.05.2011, Qupperneq 14
Á s t r á ð u r E y s t e i n s s o n 14 TMM 2011 · 2 málheim höfundarins. Því tungumáli verður seint fulllýst. Oft er sagt að Thor sé mikill stílisti en slík einkunn, þótt rétt sé, nær engan veginn utan um sköpunarstarf Thors í ríki tungumálsins, nær ekki að vitna um dirfskuna, nostrið, leikinn; gleðina sem stundum getur leiðst út í spuna og ærsl; allan ljóðagaldurinn sem endurnærir prósatextann við hvert fótmál; gauminn sem gefinn er minninu er býr í orðunum, í djúpi mannsins og tungumálsins. Í verkum sínum elur Thor á þeim unaði sem felst í því hvernig sjón, hljómur og hugsun safnast í tungumálið. Það er í senn næring og tjáning, andrúm og frumefni, og það er náttúrafl. Sem minnir á allt sem hér er ósagt um vegamót nútíma og náttúru í verkum Thors, um það hvernig hann endurnýjar sýn okkar á náttúruheiminn og fellir hann jafnframt inn í veröld orðanna. Eftirfarandi orð úr skáld­ sögunni Grámosinn glóir (200) eiga við um aldargamalt sögusvið en vísa allt eins til samtímans: Í blástáli hamranna speglaðist ofanvert sólsetursroðinn; bláir skuggar hjúfruðu sig hið neðra að nöktum steininum; og opnuðu hann og bjuggu atlæti mjúkt og þýtt og hugsjónafærð, fengist að stanza; staldra við. Og grámosinn beið þurr, þyrsti eftir dögg í fyrirheitum næturinnar sem beið, og var beðið. Í ferðabókinni Regn á rykið (25) segir Thor um Ítali að látæði þeirra sé svo útlistandi að þeir kæmust líklega af án tungumálsins en þeir nota það samt af ástríðu með öllu hinu táknmálinu, því að – eins og skáldið segir – „kannski eru orðin munaður sálarinnar, tónlist“. Að lokum Fyrir rúmum aldarfjórðungi þýddi Thor ljóð eftir gríska nóbels­ skáldið George Seferis, þar sem ljóðmælandi teygar „ina kórintsku sól“, les marmararústir, stikar vínekruhöf, finnur þau lauf „sem sálmur sólarinnar festir í minni / hið lifandi land sem þráin fagnar / að mega ljúka upp“. Þetta er ljóð sumarbirtu og náttúrudýrðar og endar á þessum fjórum línum sem geyma fimm orð er vega þungt þegar hugsað er til Thors og verka hans: fuglar, draumar, augu, heimurinn og hjartað:8 Grænir fuglar rista sér leið gegnum drauma mína Og ég fer burt, augu mín þrungin Endalausu bliki þar sem heimurinn verður Aftur fagur frá byrjun samkvæmt vog hjartans.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.