Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 112

108
årh. Her var altså sterk fristelse for Rugman til å rette. Eksempel på
det ser vi 9 a, U har her biarg marg i rim med varge, S har biorg morg,
som vel har stått i originalen. Vi kan gå ut fra at det samme er tilfellet
35 a nsf swart i rim med mart. Det er da vanskelig å bedømme 35 b
nsf lang i rim med suang, begge ordene forlanger her q. I trykklett sta-
velse mangler u-omlyd: 33 b apn litad (men 33 a litod), 30 b nsm grad
tapad (for islandsk tQpudr). Vi kan si at u-omlyd ved bortfalt u her
som vanlig i norrønt er gjennomført i trykksterk stavelse. I trykklett
stavelse får analogivirkning fra kasus uten omlyd gjøre seg gjeldende,
som vanlig i norsk.
Ved stående u mangler omlyd av a i følgende tilfelle: 1 a scatnum S
(skautnum U), 15 b hvasso S (huasso U), 16 b strando, 17 b snarum,
20 a fasto, 21 b fasto (rettet fra fosto) S, fasto U, begge steder i rim med
gnast, 22 b landum, 29 a margum i rim med vargh; i trykksvak stavelse:
26 a briotandum, 32 a grålæitadostum, 32 b bæinsceptadaslom, 32 b liot
rannadastom (for -rgnudustum), 32 b huassoddadastom.
w-ornlyd: 30 b krattva, feil for kiattva, dvs. Kjgtva, i rim med hvatrådan
(skrevet hijarradan S).
Manglende omlyd i trykksvak stavelse er alminnelig i norsk. De
fleste av unntagelsene i trykksterk stavelse ser det ut til at vi kan for-
klare som rimtvang; for ellers står hele veien omlyd, resp. u-brytning:
1 b sogur longo, 3 b biortum, 4 a sogdo jordo, 8 a skiolldungar, 29 b
sciolldongr, 10 a worgom morgom, 10 b iofor, 14 a jofur, 19 b iofurz,
12 a sogo (3 gr.), 15 a hdrdo, 16 b niordom, 36 a gordom, 17 b forom,
37 a vormo, 15 b snidllum, 31 b huotom, 40 b giofum.
w-omlyd: hiorva hiorve 6 gr., gorvar bodvar fiorve gorva hele veien.
Også ved lang a er det vakling. Uten omlyd står ved bortfalt u (w):
2 overskr. hattur, 20 a mår, 26 a overskr. Harlavs-, med omlyd: 10
overskr. 22 overskr. hottr, 13 overskr. 40 overskr. hottR, 31 b mor, 25 b
mos (skr. nios) eros, 35 a log (dvs. Igg). Skrivemåtene 10 a scap for skdp,
37 a agnar for ognar, 24 a laud for lad (40 b lad), 22 a lafa S (lofva U),
18 a hat mot 27 b hdtt, viser forøvig også hvordan både de grafiske og
de språklige forhold har skapt usikkerhet i betegnelsen av a — å — o
— o lydene. Ved stående u kommer samme usikkerhet fram: 3 b 16 a
40 a scaro, 33 b baror, 17 a vapnum, 40 a knatto, men 13 overskr. dropo,
17 b otto, 38 b scorost, 37 a nomo i rim med como.
Jon Helgason sier om Rugmans skrift at han »skriver o og a nokså
utydelig; jeg tror at noen steder hvor vi må lese a, mener han i virke-
ligheten o«. Hos Rugman selv kommer så som nevnt til at g/a ikke rimet
for ham som for de gamle skaldene. I forelegget har neppe g konsekvent
vært skrevet med et særskilt tegn, norske håndskrifter bruker oftest
bare o for g. Rimene 17 b orom : snarum : forum : årum for grum :
sngrum : fgrum : grum er karakteristisk for hvor utvisket lydbilledet er
blitt i skriften. Det er likevel neppe tvil om at forelegget har hatt u-
omlyd i en rekke tilfelle også ved stående u, og det både av kort og