Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Blaðsíða 142

138
b Var rgnd rodin, \ ridu skælkingar,
fello fgrdar \ i floge våpna,
åto ærner | af igfurs dolgum,
{h)ræyfdost {h)ramnar \ yfir (h)rækæste.
a-strofen ramser opp hva Helge har i kampen, med tydelig rytmisk
og stilistisk forbillede i slike gamle pulur som Bjarkamål str. 4—6,
trollkjerringvisen Skjdigtn. I B s. 172, eller visen av Dorleifr Skuma, sst.
s. 111. b-strofen forteller og har tydelig andre forbilleder, foruten som
før nevnt HH I 26 også Håkonarmål 7. De to strofene er forskjellig
bygget stilistisk.
20 ab Refrån hin minni, om Harald hildetann, varierer i a-strofen be-
grepet ‘åtseldyr’ 4 ganger — en i hver fjorSungr. b taler om kamp i
lite konvensjonelle omskrivninger: ‘i hodet’ heter i hoturnum hfarna,
det virker nytt med det nye ord turn1), til gjengjeld står 1. 5 strgng var
gudr ådr gengi nesten ordrett Veil. 25: strQng var guår ådr gunnar; men
det er iallfall gjort forsøk på fortelling i b.
I 21 ab er b nesten en kalkering av a:
a hialmr gnast
a rudusk sverå
a (h)nigo ferder
a ben sullu
a spigr gullu
a bitu malmar
a blæddu undir
b gnast (h)lifå
b sverd ruåusk
b sæfdosk ferder
b svall ben
b geirar gullu
b oddr beit
b und {h)raut
Dessuten er 21 b° gnast <h)lifå, (h)ramn brå fasto nesten ordrett 20 a8:
gnast hlifd *hann brå fasto; dræif svæita i 21 a er gjentagelse av 20 b par
er dræif svæiti. (Enda en gang i 41 a: Svæiti drtf).
I 25 er a-strofen fortellende — skjønt temaet er det vanlige: kamp
på tre måter, higrpæy, gæirmot, våpnping; b-str. gjentar higrpæy som
higrlæik og audar grbridt som vellbridt, men fordyper seg ellers i ‘sår’:
hoder, legger, blod og lik. Dette fortsetter i 26 ab hdttlaus; her er a-
strofen en utlegning av tilnavnet sigrsæll; b varierer åtseldyr og blod:
gunnstare, gautz miitare, mordhaukar, ognar gggl, {h)ramn, ylgr, grn;
blodet kalles 4 ganger ett eller annet åtseldyrs drikk eller giede. Det
er ren skaldevirtuositet.
28 ab er omtalt før s. 79, hvor de er tolket slik at a-str. inneholdt
et slags gåtespørsmål som b-strofen svarer på med å gjenta som siste
linje 1. 2 fra a-strofen; begge strofene spiller med dobbeltmening i kon-
traster, refrun. Også her er b-strofen mer skaldisk i ordvalget.
33 ab, dunhent, viser en ny slags variatio. a-strofen 1.1—4 forteller
om kamp, 1. 5—6 farger med blod, verbene er raud og lét litud. b-strofen
1) Snorre tar det opp Ht. 50: aldrs gnapturn.