Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 119

115
Det er tegn til at r vil falle bort i utlyd; dette er ellers et nordlig fenomen,
men det er ikke lite av det også i håndskrifter som Barlaams saga
(sørøstl.).
Det er neppe noe i veien for å anta at Rugmans forelegg har vært
norsk og sørøstlandsk, og da fra årene nærmest før 1200; vi mangler
iallfall sammenligningsmateriale til å kunne vise det motsatte. Men
muligheten for at det siett ikke har vært skrevet i Norge men enda
nærmere engelsk påvirkning, nemlig på Orknøy, står også åpen. Der
har vi bare Maeshowe-innskriftene til synkronisk sammenligning; men
også senere språkminner kan selvfølgelig hjelpe.
§ 24. Maeshowe-innskriftenes språk.
Materialet er lagt til rette av Bruce Dickins i Proceedings of the
Orkney Antiquarian Society Vol. VIII, 1929—30 (BD). Ved elskverdig
imøtekommenhet av professor Magnus Olsen har jeg også kunnet bruke
hans lesninger etter kalkeringer og studier på stedet i 1911 (MO).
(Sml. også Magnus Olsen: Tre orknøske runeindskrifter, Kristiania
1903, og om innskr. 16 og 18: Norsk tidsskrift for sprogvidenskap V,
1932, s. 178 ff.).
1. u-omlyd. Eksemplene ved bortf alt u er: VIII ingibiorh mprhk BD
mørlig MO; ved bevart u: XIII notom (ngttom), XX lpko (iQngu), XIX
og XX 3 gr. upro (vgru). Ingen eksempler uten omlyd.
2. Vokalharmoni. Innskriftene viser som helhet vokalharmoni: I
uikinkr, utir (undir), VIII ingibiorh mihkil BD (mihgil? MO), XVI
fyrir bis, jtæiri, XIX mikit, XX fyri, puhi, XXIII ikigærj), (VIII
lutrin BD leser MO lut in, lut inn, som er sannsynligere; eks. hører
da ikke hit), e etter fremre vokal bare XX syner miket. e etter bakre
vokaler: VI sah]>e BD (MO: i'-runen har ikke prikk, den er kanskje
glemt, som sannsynligvis i ir for er i samme innskr.; MO leser altså
sahjn), VIII faret oflate, X jiorer BD (MO: »visst 1, men punktet
kan være tilfeldig«), XVI okse, atc, XIX liuater, XX folhkct; i etter
bakre vokaler bare XIX lajnn folhit1). Etter e står både i og e: VIII
mrlikr, XVII liarjieksi BD (MO ekei eller ekzi, skrevet IKH1), XVI
trænilsonr, VIII hæfer, IX hselkc, XIII sæhe. I XXIV, som BD ikke
har lest, leser MO gerjii, men tilføyer at lesningen er vanskelig, og om
e eller i »tør ikke betraktes som fastslått«2). Vekselen u/o har få eksempler,
men også her viser vokalharmonien seg: XIII notom, XIX og XX upro
3 gr., XIII burtu (for brutu), XX brutu, jtisum; unntak: VI runom.
I XX Igngo skrevet Ipko kan g ha nærmet seg g foran nasal. Her er
1) De 4 unntak samler seg som vi ser i XIX og XX, som er ristet av Lif mat-
selja jarls, kanskje hun ikke var fra Orknøy? 2) Da i står for e flere steder: I
lur MO her BD, VI ir (er), XXIII ir, XXI jdsar MO l>csar BD, XIX siit (slétt?
slætt?), XX jiisum er det kanskje ikke verdt å legge alt for megen vekt på unnta-
gelsene i for e. Det omvendte skulle kunne bety desto mer.