Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 122

118
hvordan manuskriptet var kommet fra Orknøy. Men alt dette må bli
gjetninger, vi vet absolutt ingen ting om hvor håndskriftet med vestigia
veræ antiquitatis kom fra til Kjøbenhavn, hvor Rugman avskrev det.
Av målformen våger jeg ikke å avgjøre om det er skrevet i Norge eller
på Orknøy.
VI. NYTT OG GAMMELT I HÅTTALYKILL
Med det nye håndskrift S av Håttalykill er spørsmålet om forfatteren
kommet i en ny stilling. Navnet skriver seg bare fra Rugman; han
mente det måtte være Ragnvald jarls dikt, og ingen har senere tvilt,
dels fordi man bare kjente U, hvor Rugmans gjetning fremstilles som
et faktum, dels fordi det var to vers i hvert versemål, slik som det stod
om Ragnvalds Håttalykill i de eldre utgaver av Orknøyinga saga (utg.
1780 s. 244, Icelandic Sagas I s. 140). Nå fremgår det av Nordals ut-
gave at denne tekst av Orknøyinga saga ikke er den opprinneligste;
i en avskrift som ligger nærmere ur-teksten står det at Ragnvalds
dikt har tre vers i hvert versemål, se s. 5—6. Vi kan da ikke uten videre
godta Rugmans gjetning; og ved en følgende analyse av »nøklen« må
forfatternavnet inntil videre stå åpent.
Skal vi gjøre oss opp en mening om når Håttalykill er blitt til, må
forholdet til Snorres Håttatal bli det avgj ørende. Dette diktet kan vi
datere til ca. 1220. I Orknøyinga saga biir Ragnvalds dikt kalt Håtta-
lykill inn forni, eller Håttatal it forna; betegnelsen »den gamle« må være
gitt i forhold til Snorres dikt. Hvem som enn har forfattet vår Håtta-
lykill, så er det neppe mulig at den og Snorres dikt er blitt til uavhengig
av hverandre. Spørsmålet er hvilket av dem er den givende part.
Håttalykill er nå et dikt på 40 dobbeltstrofer + én enkelt; manu-
skriptet bryter av etter første linje av 41 b. Mellom str. 41 a og 41 b
i S har Rugman skrevet: Plura desiderantur, originalen har vært defekt.
Snorres Håttatal har som bekjent 102 strofer, de første 8 er alminnelig
dråttkvætt, de andre representerer én hått hver; det må altså nødvendigvis
være mange hætter i Håttatal som ikke finnes i Håttalykill. Noen kan
visstnok ha vært med i den delen som er tapt; siste del handler om
Norges konger i kronologisk orden, og med str. 41 er vi kommet til
Magnus barfot. Om vi tenker oss at Snorre har brukt Hl. som forbillede,
kan den teoretisk ha gått helt til hans tid; men den språklige under-
søkelsen gjør at vi vanskelig kan sette det manuskriptet Rugman
brukte, senere enn 1180—90, og det ser av tekstkritikken ut til at vi
må regne det også som avskrift; stort lenger enn til 1150—60-årene kan
Håttalykill ikke ha gått. Det 12. årh. er rikt på kongsemner; Magnus
barfot har 3 sønner, den 4de er den halvt irske Harald Giile; videre