Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 130

126
Hverir låta fliota
fley vi5 bakka?
hvar, hermegir,
heima eigoS?
hvers biSiS ér
i Brunavågom?
hvert lystir ySr
leiS at kanna?
Hamall lætr fliota
fley vid bakka!
eigom heima
i Hléseyio!
biSom byriar
i Brunavågom!
austr lystir oss
leitS at kanna I
Hvor gamle disse strofene er, vet vi ikke sikkert. Neste eksempel etter
Håttalykill er Håttatal 40, og etter den som mønster er dette verset i
Sturlungasaga laget (Skjdigtn. B II 157, 48):
Hverir munu birni beitask? | hverr bjjsk mest vid romut
hverr mun falla enn frækni | fadir Kolbeins eda Sturlat
med svar i 1. 5—8. Det kan innvendes her at de norrøne versene ikke
umiddelbart minner om de lærde eksempler jeg har tatt fram på ratio-
cinnatio. Men i rytmisk latinsk poesi finner vi nettopp slike strofer hvor
anaphora og ratiocinnatio er brukt samtidig, eks. Carm. Bur. I nr. 32,
hvor 5 linjer begynner Cur homo torqueturt og det svares på 5 måter:
ne fastus ei dominatur osv. Anaphora finnes ofte nettopp i hymner, som kan
være oppregning av guds eller en helgens underverk og dyder: Hilde-
bert (Brittain: Medieval Latin and Bomance Lyrics, Cambr. 1937, s. 98):
Me receptet Sion illa.....
Cujus faber auctor lucis,
Cujus portae lignum crucis
osv. 6 linjer; eller St. Bernhards sekvens (Brittain, s. 110):
Nil canitur suavius \ nil auditur jucundius
nil cogitatur dulcius \ quam Jesus, Dei filius.
Navnet greppaminni ligger i virkeligheten i samme plan som hymnene.
Ved gildene ble det drukket minni for gud og Maria og helgener — og
for fedrene, som helst skulle være greppar.
Sextånmælt, str. 21 ab, og dttmælt, str. 38, er også stilistiske varianter;
strofen skal ha 16 eller 8 hovedsetninger. Strofer med 16 setninger, to