Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Síða 132

128
Eitt er sverd pats sverda \ sverdaudgan mik gerdi
gjentar ordet sverd 8 ganger i løpet av strofen. Den biir kopiert i en
sikkert uekte lausavise i Gunnlaugs saga (FJ’s utg. s. 57) — men ellers
ser vi ikke spor av slikt hos eldre skalder. Sagaen lar Hallfred utføre
kunststykket på oppfordring. Hallfred nøier sig med å gjenta sverd 8
ganger, men tar det ikke saa nøie med hvor ordet står i verset; i
Gunnl.s/s strofe er metriske krav også fulgt, den nærmer sig Håttalgkill
29 i alle linjene, mens det hos Hallfred bare er 1. 1—2 som fyller
kravene.
Dette å gjenta et ord enten som siste i én verslinje og første i neste
eller på begge sider av cæsuren hører fra gammelt til blandt colores,
og middelalderens versemakere og teoretikere bruker det flittig, både
i klassiske vers og i rytmisk diktning. Det hørte med i skoleøvelsene,
Marbod (Migne 171, col. 1688) har eksempler på repetitio, conversio og
traductio som er forskjellige stillinger av gjentagelsen. Mattheus (Faral,
Les arts s. 168) siterer et eksempel på anadiplosis, anaphora og epana-
leusis på én gang:
Nescit amor pretium discernere, parcere nescit;
nescit amor dispar dispariare genus.
Hos Eberhard (Faral, Les arts s. 365) finner vi versi decisi:
Gentes, o Domina, mina; prece da benedicta
dicta, remordentes dentes vitare rebellis
bellis osv.
Traktaten hos Huemer, Wiener Stud. IV s. 302, har ventrosi d. e. heksa-
meter med repetisjon ved cæsuren:
Est largus Jacobus, Jacobus dat munera grata osv.
og ludentes, det samme ved linjeslutt og cæsur; s. 300 transformati
gjentar ved linjeslutt, som dunhent:
Rustice, quid queris ut metrum versificeris?
versificeris? ita; de quo? de paupere vita.
Her er som vi ser mange muligheter; den forskjell som det er i strukturen
på skaldevers og heksameter, gjør at det kanskje er lettere å se forskjell
her enn likheten. Men tar vi rytmisk diktning, ser vi parallellen klart.
Alt Sedulius Scotus, Karl den stores diktér, laget et vers til en Robertus
hvor han bøyer navnet Robertus i 6 kasus i løpet av 6 linjer. Sedulius
var irer. Det er samme tour de force som i Hallfreds vise om sverdet. I
Aries rhythmicae (Mari, I trattati s. 387 og 420) heter det transformati
og repetitio immediata:
Pallentis aurore \ rore vultus defluit;
fluit ex amore | more qui mox corruit.