Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 134

130
Grala parata veni, quaerenti certa reperta osv.
Meyer, Abh. I s. 93, har flere eksempler. Samme virkninger på fransk
og provensalsk finner en ofte, jeg velger et par vers på måfå:
a cui me sui de novel ferm fermaz
qar sui per lui de nou renovellaz
(Peire Bremon 13)
eller, som i kimbtabgnd, hos Jaufre Rudel (Studi di phil. romanza 8,
s. 426):
Qui non sap esser chantaire blaire
de quant aug. louuer sonar clar
e son per tot mei etat prat osv.
Og i en fransk pastourelle (Bartsch, Romanzen und Pastourellen s.
195):
Bergier de ville champesire pestre
ses aignoiax menot, et n’ot
fors un sien chienet en destre, estre osv.
Også 6 ab, som i S er forsynt med overskrift Titulus deest, men i U
er blitt kalt prihent, etter den tilsvarende strofen i Håttatal, har nære
slektninger utenfor norrønt: alt Marbod hadde heksameter med 3 rim
i linjen, fra Carm. Bur. er
ergo bibamus, ne sitiamus vas repleamus.
Meyer, Abh. I, s. 86, siterer Flacius:
O monachi, vestri stomachi sunt amphora Bacchi!
og fra 12. århundre har vi slike vers av Serlo (Romania 46, s. 120),
fra 13. hos Eberhard (Faral, Les arts s. 364):
Optima rerum, lux mulierum, dirige clerum osv.
Grammatikerne kalier dem trinini eller triformes. I 6 ab har ulike linjer
denne form:
bensildr (h)ringmildr algildr.
I 25 ab, 35 ab og 39 ab som er hnept eller stijft, biir det også helrim
inne i linjen, hendingen får nemlig plass i enstavelsesord; 39 a:
Haraldr var, her(r) skar,
hardrddr, sigrs brådr,
virkningen biir den samme. Det er rimet som »rædr hættu.
Derimot i typen runhent ser det ut til at Håttalgkill-skalden har nøyd
seg med det gamle; enderimet hadde alt hevd i visse verslag, som Egils