Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 144

140
pa er ek hefi lokit minni visu; haf ok eingi pau ord i pinni visu, er ek
hefi i minni visu«. Så kveder jarlen en strofe, og ikke før er han ferdig,
så kommer Oddes — og uten at et ord er felles for visene.
Er Håttalykill blitt til i en slik kappestrid mellom to forskj ellige
skalder, forstår vi lett mangelen på system i strofenes rekkefølge.
Her støter vi på Ragnvald jarl igjen. Var det ikke fordi de presump-
tivt eldste håndskriftene av Orknøyinga saga sier at det nå er tre viser
i hver hått i Ragnvalds og Halls Håttalykill, mens vårt dikt bare har to,
så ville vel ingen være i tvil om at det var den vi har for oss. Men etter
SigurSur Nordals håndskriftstemma utg. s. LIV skulle det være umulig
å anta en felles feil i O og 702 som ikke også var i Flat., hvor det ganske
velkomment heter at det er 2 viser i hver hått, derimot kan Flat. ha
forandret 3 til 2 uavhengig av de to andre. Det er imidlertid mange
ukjente momenter i overleveringen, både x og z og v, så helt utelukket
at Flat. på dette punkt er riktig, er det vel ikke. Ragnvalds og Halls
eiendomsrett til vårt dikt fortjener å prøves enda en gang.
Først: Hl.s alder er bestemt til 12. årh. av 1) språket i S, 2) forholdet
til Snorres Håttatal, som må være det yngste av de to kvad; se s. 118ff.
og de metriske bemerkninger til str. 9, 10, 13, 15, 18, 29 o. fl., Snorres
dikt er mer systematisert.
Om de to skaldene i Orkn.-saga vet vi at den ene, Hallr Rorarinsson,
var islending, men ellers forlyder ikke noe om hans avstamning eller
hjemsted eller liv forøvrig. Om hans medskald Ragnvald Kolsson
Kale vet vi adskillig mer, hans liv er fortalt i Orknøyinga saga. Hans
far var fra Agder, hans mor fra Orknøy av j arieætten. Kale vokste
opp hos en frende, S pimund, som var gjaldkere i Tønsberg; hos ham
har han vel lært å skrive og lese; S pimund hadde gård i Aust-Agder.
15 år gammel reiste han med kjøbmenn til England, hvor Orkn.s. sier
han traff Gille-Krist, dvs. Harald Giile, og ble venner med ham. Kale
skal så i en del år ha vært i kjøpferd til England om sommeren og
hjemme i Agder eller hos gjaldkeren om vinteren. Han kom opp i en
rekke stridigheter, som karakteristisk nok hadde sitt utgangspunkt i
en mannjevning om hvem som var hest menntr, S pimund gjaldkere
eller en Jon Petrsson; det endte med at kong Sigurd Jorsalfar stiftet
fred, han gav Kale en del av Orknøy, jarlenavn og som nytt navn
Ragnvald, etter Ragnvald Bruseson, og så reiste da Kale fra Norge
til Orknøy. Der fikk han igjen en del kamp å gå i gjennom men vant
da herredømmet etter hvert. Ved denne tiden, i 1140-årene, er det
ifølge Orkn.s. at islendingen Hallr besøker ham, og at de to sammen
diktér Håttalykill. Senere faller så hans reise til det hellige land, på
denne reisen diktet han visene om og til Irmengerd, hvor troubadour-
stilen gjør seg kjennelig gjeldende.
Men dikte har han kunnet hjemmefra, om vi skal tro sagaen, som
siterer vers av ham fra kamptiden i Norge. Og har han vært skald, så
må han også ha kjent sagnene som Håttalykill bygger sitt innhold på;