Editiones Arnamagnæanæ. Series A - 01.06.2000, Síða 150

CXLVIII
5) 127.23 ok hinn AC'b2; B.
6) 255.8 en1 AC'D1; 4- B; hinn D2b3-4, men stammer muligvis fra
Skarðsárbók i b3-4, jfr. SkbJB, kap. 2.7.
7) 258.5 hinn Ab3, enn C1; 4- B; mgl. b4; udeladt b'; jfr. SkbJB, kap.
5.11.
8) 260.3 bræðr þegar A, ok brædr hans C1; 4- B; þegar b3-4, jfr. SkbJB,
kap. 6.14.
9) 260.12 með þeim AC'b34; 4- B. Skarðsárbók har en anden ordlyd
her.
10) 260.16 envm AC'b3-4; 4- B Jfr. SkbJB, kap. 6.24.
11) 261.1 ferdar AC'b3-4, farar B, jfr. SkbJB, kap. 6.26.
12) 261.15 er AC'b3, mgl. b4, En B.
13) 355.2 hann var son Avðvnar skðkuls AD’-^b1, Audun skokull het
madr. hann var þa (4- C2 8-9) gamall madr BC2-8,9.
Af disse eksempler er det særlig nr. 2, 5, 9 og 13 som afgjort tyder pá,
at *b ikke var en afskrift af B. Der er da den eneste mulighed tilbage,
at begge disse hándskrifter var afskrifter af det samme forlæg.
Der findes enkelte andre citater fra Codex Resenianus end de her
ovenfor omtalte. I Th. Bartholins bog Antiqvitatum Danicarum de cau-
sis contemptæ a Danis adhuc gentilibus mortis er der en del citater fra
OlTr, optaget efter A,197 men i tre tilfælde efter et andet hándskrift, dvs.
s. 80.9-12, der svarer til II 100.4-7 ‘Þat - megin’, s. 349.11-21, der sva-
rer til II 103.13-104.5 ‘lofaði - sioinn’, og s. 630.13-25, svarende til II
52.16-53.10 ‘Gengu - hringinn’. Teksten gengives herefter. Det fprste
stykke lyder:
þat vil ek þer kunnigt giora, at ek trui eigi a skurgod edr fiandr,
hefi ek vida fart ok mætt blamonnum ok risum, ok fyrir komu þeir
mer eigi, oc fyrir þui hefi ek truat a matt minn oc megin.
Det andet stykke lyder:
Lofadi hann eigi godinn, helldr hæddi þau i hueriu ordi; sagdi þau
eigi mega hialpa odrum er þau hefdi eigi afl til at hreinsa saur af
ser. Optliga greip hann til þeirra ok svipti þeim af stollunum.
Fadir hans sagdi þat mundi honum fyrir þrifum standa, at hann
var illa vid þau, suo mikil þrekvirki sem þor hafdi unnit, farit
igegnum biorg ok brotit hamra: enn Oþinn radit sigri manna.
197 EIM XIV, s. 29.