Úrval - 01.12.1955, Qupperneq 21
Ráð til ungrar stúlku,
sem œtlar að giftast rithöfundi.
Úr „Harper's Magazine“,
eftir Benedict Thielen.
Kæra Rut!
AÐ virðist svo sem foreldr-
ar þínir séu dálítið órólegir
út af því að þú skulir vera trú-
lofuð. Mér skilst að það sé ekki
svo mjög sjálf trúlofunin sem
veldur þeim áhyggjum, né hitt
að kærastinn þinn, Georg, er
dálítið eldri en þú, heldur sú
staðreynd, að hann er rithöf-
undur. Það kann að valda þér
undrunar og vonbrigða þegar
ég segi þér, að ég er þeim sam-
mála.
Það vill svo vel til að ég er
nýbúinn að lesa bréf franska
skáldsins Gustave Flaubert.
Skömmu áður hafði ég lesið
dagbók ensku skáldkonunnar
Virginíu Woolf. Mér eru því í
fersku minni mörg dæmi um
undarlegheit þessarar mannteg-
undar, og mig uggir að marg-
ar hættur muni verða á vegi
hvers þess, sem hefur í hyggju
að tengjast slíkum mönnum lífs-
tíðarböndum.
Áður en lengra er haldið, vil
ég láta þess getið, að ég hef
lesið dálítið eftir Georg, og mér
er ljóst að hann er það sem
kallað er „alvarlegur“ rithöf-
undur. Þó að ólíklegt sé, að
hann muni nokkurn tíma jafn-
ast á við Virginíu Woolf eða
Flaubert, grunar mig að hann
langi til þess, og það er engu
betra. Vandamál hans verða
þau sömu. Raunar eiga allir
rithöfundar við sömu vandamál
að glíma, hve djúptæk þau eru,
fer einungis eftir því hve
alvarlega þeir taka list sína.
Hér höfum við tvo rithöfunda,
sem í bókum sínum opinbera
okkur þá veraldarvizku, skiln-
ing og samúð, sem eru aðal
mikilla listamanna. Finnum við
þessa sömu kosti í dagbókum
þeirra og bréfum, þegar þeir
eru, ekki rithöfundar, heldur
menn? Ég er hræddur um ekki.
Ef þú læsir nokkrar síður í
þessum bókum, held ég að þú
yrðir mér sammála um, að það
sem mest stingur í augu sé hin
algera sjálfshugð þessara rit-
höfunda. Heimurinn er aðeins
til í krafti þeirra og verka
þeirra. Að svo miklu leyti sem