Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 16

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 16
18 FRÉTTIIi. Daninör]*. íngav síSan 1852, því þessa er getife áfer í Skírni, þau árin er hér ræfeir um. Vér viljurn heldr eigi hnýta neinum athugasemdum vife rollu þessa; enda geta lesendr vorir sjálfir borife hana saman vife bréf Prússa, er stendr í Skírni þeim í fyrra, og þá séfe, hvernig hvorirtveggja, Danir og þjófeverjar, líta á þetta vandamál. þetta bréf og þó einkum rollan hefir Dönum þótt vel samin, enda var hún lengi í smífeum; en þafe átti þó eigi fyrir henni afe liggja, afe áorka eins miklu eins og hún var löng til, því stjórn Austrríkis og Prússa svarafei eigi bréfinu né rollu þessari, heldr gaf dönsku stjórn- inni þafe í skyn, afe málife mundi verfea svo skapafe lagt til banda- þings þjófeverja, ef Danir vildi eigi kvefeja til þíngs í Holseta- landi og heyra tillögur manna þar. En þafe hefir alla stund verife helzta ágreiníngsefnife, afe Prússar og Austrríkismenn vildu, afe Holsetar fengi afe segja álit sitt um alríkisskrána, afe því er þá sjálfa sneftir, og annafe hitt, afe stjórnarskipun jieirra sjálfra yrfei breytt, mefe því hún væri nú ólögmæt. Nú er svo var komife, kvafest danska stjórnin eigi vera ófús á afe láta nokkufe undan, heldr en í svo hart færi. 23. maí reit hún sífean bréf til Berlinnar og Vínar, og segir þar í, afe hún ætli sér afe kvefeja til aukaþíngs í Holsetalandi eigi sífear en einhvern tíma í ágúst; á þíngi þessu ætli hún sér afe leggja fram frumvarp til breytíngar á stjórnarskipun Holseta; í frumvarpi þessu skuli auk annars verfea tekife fram, hver málefni lúti undir umdæmi þíngsins, og skuli þíngmönnum gefinn kóstr á, afe tala frjálst og hiklaust um, hversu langt umdæmi þeirra nái; en þetta hafi eigi verife áfer gjört,- heldr hafi allar þær greinir, er um slíkt efni hljófeafei, verife lagfear fram afe eins til skýríngar, en eigi til umræfeu. Austrríkis stjórn svarafei aptr bréfi þessu 20. maí, og lýsir þá yfir því, afe hún sé fegin afe þurfa eigi afe leggja málife til bandaþíngsins afe sinni, fyrst danska stjórnin hafi tekife svo vel undir ráfe sín; en þó sé allt komife undir því, afe þíng Holseta og Láenborgarmanna fái afe ræfea um alla hluttöku sína í alríkismálum og skipun þeirra. þetta segist liún vona afe danska stjórnin muni unna þeim, og þafe því fremr, sem eigi verfei hjá því komizt, afe tala um hlutdeild hertogadæmanna í alríkismálum, þá ræfea er um, hversu afe greina skuli sérstök og sameiginleg málefni. Prússa stjórn svarafei einnig bréfi dönsku stjórnarinnar hinn 20. maí; er bréf þafe
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.