Skírnir

Ukioqatigiit

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 82

Skírnir - 01.01.1858, Qupperneq 82
84 FKÉTTIIf. Þjóðverjnland. skerfca röksamlegar kröfur þess til sjálfforræöis, og sem sumpart eru gagnstæfe bandalögunum, einkum 56.gr., og sumpart heitorfeum þeim og hátí&legum loforbum, er í skiimálum eru gefin, og sem þess vegna geta eigi lög heitib í Láenborg; 2) aíi bandaþíngib leitist vib aí) fá stjórnina dönsku til aii setja abrar lagagreinir og rábstafanir í stab hinna, þær er skili hertogadæminu Láenborg aptr og tryggi því bæ&i jafnrétti í alríkinu og sjálffærni í stjórnarskipun sjálfs þess og landstjórn.” A sama fundi kom þíngmabrinn frá Hannóver fram meb uppástúngur |)ær um mál hertogadæmanna: tll) aí) nefnd yrfci sett til aí) rannsaka, hverjar skyldur bandaþíngib hefði árin 1851 og 1852 lagt dönsku stjórninni á herbar, og hvort hún liefbi leyst þær af hendi eðr eigi; 2) ef nú svo reyndist, ab stjórnin danska hefbi eigi af hendi leyst einhyerja markverba skyldu, bibja hana þá ab gjöra þab; en bandaþíngib láti þab i vebri vaka, ab lúki hún eigi gjörb bandaþíngsins á tilteknum tíma, þá muni þab neybast til, ab lýsa allar J)ær lagaskipanir og rábstafanir dönsku stjórnarinnar, er gagnstæbar væri bandalögum og skyldum þeim, er hún sjálf hefbi undir gengizt, eigi lög vera, hvorki fyrir hertoga- dæmin, Holsetaland og Láenborg, né fyrir bandaþíng þýzkalands.” Uppástúnga þessi var fengin nefnd þeirri í hendr, er kosin var til ab segja álit sitt um allt þetta mál; hún var eigi búin meb álit sitt um nýár, og verbum vér því ab láta hér sagt frá máli þessu ab sinni. Frá Svissum. Vér teljum Svissa meb germenskum þjóbum, þótt sumir abrir teli þá meb rómverskum, og þótt þeir sé mjög blandabir ab kyni; en vér gjörum þab og ætlum þab réttara, fyrir þvi ab langtum fleiri eru þar af germenskri ætt og mæla þar á þýzka túngu, en á allar abrar túngur til samans teknar. Svissar voru 1850 alls 2,392,740; þýzku tölubu 1,680,896, ebr 70 af hdr.; frakknesku 540,072, ebr 23 af hdr.; ítölsku 129,333, ebr 5 af hdr., og rúmnesku 42,439, ebr 2 af hdr. (sbr. Norbrfara 1819, 53. bls.). í 14 fylkjum af 22 er þýbverska tölub eingöngu; í 3 er frakknesk túnga ein tölub;
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Skírnir

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Skírnir
https://timarit.is/publication/59

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.