Gefn - 01.01.1873, Qupperneq 18

Gefn - 01.01.1873, Qupperneq 18
18 að þetta hljóti allt að vera innlent í löndunum, af því menn finna »verksmiðjur« smiðanna, það er að skilja: hálfsmíðuð vopn og málmstykki bráðin og verkfæri — en hverr getur sannað að smiðirnir hafi verið innlendir? Að minnsta kosti er það víst, að málmarnir eru ekki upp runnir í danskri jörðu, það segir jarðarfræðin oss; en að ógrynni vopna og alls konar hluta hafi verið flutt inn í löndin með herskap og víkíngu, það segja sögurnar oss. Skáldskapur og söguvísi er sú hin einasta menntun her sem um er að tala, og þetta vaknaði með landnámi Islands og heyrir einúngis Islandi til. það eru tvenns konar hlutir, sem gera það líklegt, að menntun sjálfra Norðurlandaþjóða hafi allt fram að kristni verið mjög lítil, nefnilega allurandinn í frásögnunum og sá hinn algjörlegi skortur á öllum listaverkum og skrautlegum og sterkum byggíngum: þetta tvennt kemur ætíð fram hjá hverri vel menntaðri þjóð og það er einkenni enna elstu fornaldarþjóða, Assýra, Inda, Egipta, Grikkja og Eómverja. Sögurnar nefna raunar opt og tíðum hallir og sali í enni elstu fornöld, en þetta eru tómar hugmyndir, sem koma fram af því orðin eru til í málinu -- annars má kalla hvert hús »höll« eða »sal«, hvort það er stórt eða lítið, svo þar- með er ekkert sagt. Enar verulegu byggíngar hér á Noröur- löndum voru bæir og skálar, stórar timburstofur, líklega lauslega upp settar, hjá heldri mönnum; það getur ekki verið merkileg byggíng, sem fáeinir menn geta svipt þakinu af, eins og gert varvið skála Gunnars; og að bæir álslandi (sem voru öldúngis eins og á Norðurlöndum) í fornöld hafi verið lágir og lagaðir eins og þeir eru enn, má sjá á Njálu, þar sem á bls. 119 stendur að fénaður hafi komist upp á þá og bitið gras af þakinu og veggjunum. Aðsetur kon- únganna í Noregi eru kölluð »bæir«, það voru stórbæir eins og enn eru á Islandi, sumir kannske nokkuð stærri. Stein- hús voru mjög sjaldgæf, en allt var af timbri, og er því nú fallið og horfið, þar sem byggíngar annara þjóða standa enn, þvi þær voru úr steini. Rúnasteinarnir og legstaðirnir eru
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110

x

Gefn

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Gefn
https://timarit.is/publication/93

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.