Tímarit Hins íslenzka bókmentafélags - 01.01.1886, Qupperneq 12
12
hefur norðanvindurinn þó opt og tíðum sýnt sínar
skaðlegu verkanir á honum. fannig mátti sjá þær á
nokkru af hampi, sem var sáð í beina stefnu frá norðri
til suðurs og var hjer um bil ioálnir á lengd. Jurt-
irnar, sem voru landnorðan til, urðu að eins 9 þumlunga
háar og höfðu mjög lítil blöð, en þær jurtir, sem þá tóku
við afþeim.urðu hærri og hærri, svo að þær, sem stóðu
syðst og vestast, urðu allt að 4 fetum á hæð og höfðu
fimm eða sex sinnum stærri blöð, og jeg er sannfærð-
ur um, að ef hinn sáni hampur hefði vaxið lengur,
mundu þær jurtirnar, sem stóðu syðst, hafa orðið enn
þá hærri og öflgari. Einnig mátti sjá áhrif norðan-
vindsins eða landnorðanvindsins á hóp af grenitrjám
(hjer um bil 300), sem voru gróðursett á ferhyrndum
jarðskika, og skýldi torfgarður þeim við norðanvindin-
um. Norðanvindurinn kom inn með austurenda garðs-
ins, og drap öll grenitrjen eptir beinni línu frá land-
norðri til útsuðurs, en af hinum trjánum lifðu þó reynd-
ar nokkur úti undir berum himni, skýlislaust, veturinn
1883—1884, þó þau væru meira og minna illa út-
leikin.
Enda þótt tilraunir mínar til jurtaræktunar hjer
á landi sjeu enn þá langt frá því að vera leiddar til
lykta, vil jeg þó eigi láta hjá líða, að gjalda þegar
viðurkenningarfullar þakkir þeim mönnum erlendis,
sem mest fulltingi hafa veitt mjer i þessu efni. Fyrst-
an má jeg telja hinn trygga vin minn, prófessor
Schúbeler í Kristjaníu, sem hefur hjálpað mjer bæði
með ráðum og dáð af mikilli alúð og góðfýsi; honum
á jeg að þakka megnið af frætegundum þeim, er til
tilraunanna hafa gengið. Alls hef jeg fengið frá hon-
um 702 ýmiss konar tegundir fræja. Ýms atvik hafa
valdið því, að árangurinn af ræktun þessara mörgu
tegunda hefur eigi orðið mjög mikill enn sem komið
er. En nokkuð er þegar unnið til bóta, bæði að því