Helgafell - 01.05.1953, Qupperneq 16

Helgafell - 01.05.1953, Qupperneq 16
14 HELGAFELL saga í senn. Það er vordraumur íslendings sem þrdir heim en á engan gjaldmiðil sem höfðingjar þessa heims taka gildan. Kannski á hann aðeins list sína, — sál sína. Sæmundur á selnum er eitt af öndvegisverkunum í list Ás- mundar, og með því lýkur fyrsta kaflanum í sögu hans. Þar tengjast þættirnir sem þegar hafa komið fram, — sterk myndsýn arkaiskrar listar og formgreining kúbismans. Þó er það algjör- lega nýr þáttur, nýtt þroskastig, sem gefur myndinni mestan svip. Það er hin kraftmikla hreyfing og þensla forrnanna. Skepn- an teygir sig upp með hlakkandi glotti, nú hefur hún skilað manninum og bíður launanna. Skrokkur hennar sýnir enga spennu eða áreynslu, frekar makindi yfir unnu verki. Maðurinn hins vegar þenur hvern vöðva líkamans til snöggs og samstillts átaks og reiðir upp bareflið báðum höndum. Þeir horfast í augu, maðurinn og skepnan, og Sæmundur Sigfússon brosir í kamp- inn þetta andartak áður en höggið ríður. Hreyfingin í myndinni er tvíþætt og andstæð, en hún stirðn- ar ekki og steingervist eins og oft vill verða, þegar andstæður eru leiddar þannig saman, heldur fær hún útrás í hringstreymi og endurtekningu. Athugum til dæmis hvernig form stöpulsins og sporðsins fylgja líkamshreyfingu Sæmundar, eða hvernig þverskorin formin í selshausnum endurtaka stöðu handleggj- anna. Þetta verður til þess að tengja andstæðurnar og veita spenntri hreyfingunni útrás. Hæð allrar myndarinnar er ekki nema rúmur metri, og í þeirri stærð var hún gefin Parísarborg á 2000 ára afmæli hennar. En það hefur lengi verið hugsjón Ásmundar að stækka hana mjög verulega og fá henni þannig stað utan húss. Þegar efnt var til samkeppni meðal myndhöggvara um skreytingu Háskólalóðar- innar fyrir fáum árum, gerði Ásmundur það meðal annars að tillögu sinni, að Sæmundur yrði settur þar upp, 4—5 metra hár, og stæði yzt í hálfhringnum, beint andspænis skólanum. Skyldi hann settur í lágan, aflangan brunn með gosvatni og vatnsúð- inn látinn leika um myndina. Fyrir tillögur sínar voru honum veitt hæðstu verðlaunin í samkeppninni, og þótti mörgum vel fallið, að mynd sem tengdist sögu um fyrsta háskólamenntaða íslendinginn ætti að prýða þennan stað. Nokkru síðar hófst Ás- munur handa um stækkun myndarinnar og er því verki langt
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148

x

Helgafell

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Helgafell
https://timarit.is/publication/1076

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.