Tímarit Máls og menningar


Tímarit Máls og menningar - 01.12.1970, Qupperneq 7

Tímarit Máls og menningar - 01.12.1970, Qupperneq 7
OpiS bréf til Kristins Andréssonar kólnar yfirborð hennar og minna hitamagn streymir til jarðar og ísaldir hefjast.“ Jarðfræðingurinn svarar: „Það eru nú einmitt svipaðar kenningar, sem sér- fræðingar eru með núna.“ Þeirra hafði ég hvergi séð getið. Síðan þvældi ég þessa getgátu mína mörg ár í huganum, þar til ég missti trú á henni. En þá kom Suðursveit mér til hjálpar, eins og oftar. Hún rifjaði upp fyrir mér landnyrðingana, sem þar setti öðru hverju yfir, einkum á kvöldin eftir hlýja sólskinsdaga. Landnyrðingurinn var austan og austnorðaustan kuldagola eða kaldi með rakri þoku, sem deyfði eða byrgði allt heiði. Seinna meir, þegar sjóndeildar- hringur sveitunga minna víkkaði, tóku þeir að kalla þessi veðrabrigði Aust- fjarðaþoku eða helvítis Austfjarðaþokuna. Þarna kemur það! Þetta er Suðursveit líkt. Það eru eins konar landnyrð- ingar á blettum í geimvíddinni, sem deyfa sólarljósið, þegar sólin fer í gegn- um þá og gera þannig svalara loft og rakara á jörðu niðri. Landmannalaugar grafast undir aur og jökul. Brynjólfur og Gísli verða að taka sér upplyftingu út í Geirfuglasker til þess að draga að sér ferskt loft. Þá verður Þórbergur kominn á Bláu eyjuna og syngur með englunum: Allt skal frjálst allt skal jafnt, ef hann verður þá ekki kominn aftur niður í jarðneska þvestið. Helg- hóll orðinn að jökulbungu, og álfarnir flúnir. Búrfellsvirkjunin gufuð upp í stórkostlegt forníslenzkt skáldverk. Þú orðinn Nóbelsverðlaunahafi suður í Fiesole við Flórens, sem Davíð Stefánsson segir, að sé fegurst um sólarlag. Þá hafðir þú skrifað glæsilegt Nóbelsverðlaunaverk um Búrfellsvirkjunina og sýnt þar fram á með góðum rökum, að hún sé ódauðlegt skáldverk eftir einhvern Njáluhöfund. Búrfellsvirkjunin hafi aldrei átt sér stað. Þá mun þó svissneski auðhringurinn heimta óhemju skaðabætur af íslendingum fyrir eyðilegginguna, sem veðráttan þeirra hafði valdið á virkjuninni, og öll íhalds- blöð landsins munu keppast við að skrifa móðursjúkar hugvekjur um gróða þjóðarinnar af virkjuninni. Þess vegna beri henni skylda til að bæta hringnum tjónið, sem veðráttan hefur valdið honum. Og öll þjóðin, jafnvel kommarnir, munu taka undir í sama kór, því að íslendingum er gefin sú náðargáfa fram yfir aðrar þjóðir, að trúa öllu, er pólitískir skúrkar, sem þeir kalla „svip- mikla og áhrifaríka stj órnmálamenn“ ljúga að þeim. Þá mun íhaldið vinna glæsilegasta kosningasigur við alþingiskjör, sem það hafði nokkurntíma unnið. En ísaldirnar ganga líka yfir sálarlíf mannfólksins. Þær leggjast á mann- lífið í allskonar andlegri óáran, kreppum, styrjöldum, stéttabaráttum, dýr- 197
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172

x

Tímarit Máls og menningar

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Tímarit Máls og menningar
https://timarit.is/publication/1109

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.