Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 111

Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 111
107 k — kk — ck — cc. Det er før talt om fordelingen av tegnene c og k; her biir en hvilken som helst form for enkelt eller dobbelt kons. regnet under ett. Enkelt for dobbelt er bare 1 a pike (= nyisl.) og 31 b dæcr; det omvendte 14 a reckia, 30 a weckia; begge eksempler som man ser foran i/j. Dette svarer til forholdet ved g■—gg: 3b luigia (for tyggja), 29 a ægdinga, 34b hogs (hgggsl); omvendt: 22 a seggia for segja; det er forenkling foran kons. og fordobling foran j, begge deler er kjent fra de eldste norske håndskriftene, sæggia AM 655 IX A, tæckit AM 655 IX G (jfr. Seip, Sprh. s. 99). Når vi trekker fra det som kan skyldes Rugman, er behandlingen av enkelt og dobbelt konsonant slik som vi er vant til å finne den i de eldste norske håndskriftene. Men det er ingen anledning til nærmere hjemstedsdefinisjon. 2. Vokallengde. Mulighetene for å betegne vokallengde er dobbelt- skrivning, aksent eller begge deler, men i Hl er lengden ved vokaler enda oftere enn ved konsonantene siett ikke betegnet. Av aksenter bruker Rugman to slag i SU: " og den første er alm. i 17. årh.s is- landsk, men finnes ikke i gi. norsk skrift, det kan da være enten ny til- setning av Rugman eller erstatning for et annet gammelt lengdetegn '. Dobbeltskrivning er bare brulct 2 ganger: 24 a floo og 31 b såår, det siste i forbindelse med lengdetegn. At lang i biir skrevet ij, dvs. y, hører med under islandismer som skyldes skriveren av SU. Da Rug- mans eget lengdetegn er ", må vi tro at hvor han skriver ', har han funnet det i originalen: 17 b årum (? jfr. s. 66), 27 b hott, 31b mor. I 8 b skiotldungar står ' ikke som lengdetegn, 6 betyr her g. " står bl. a. 15 b -nidtur griotte, 17 a Ole, frå, 18 a Froda, 18 b linbdl, 24 b briota, så, 25 b valgiod ræflod, 26 a så, 28 b osa, 31 a så spiot, 31 b frå, 32 a så, grå, 36 a åtte; det er selvfølgelig mulig at originalen har hatt lengdetegn i noen av disse tilfelle, men det kan like godt være satt til av Rugman. Målformen. I det foregående er behandlet en del fenomener som ligger på gren- sen mellom det grafiske og det språklige område. I det følgende skal vi gjøre rede for selve målformen så langt Rugmans to avskrifter setter oss istand til å definere den. Det lar seg ikke hindre at vi også her under- tiden kommer til å grense inn på det rent grafiske. § 9. U-omlyden. Som tegn for omlydsvokalen bruker Rugman i sitt selvsten dige forfatterskap å eller sjeldnere au. I S er u-omlyd gjennom- ført ved bortf alt u og i de fleste tilfelle ved stående; omlydsvokalen er skrevet o eller d (det siste oftere i U enn i S), noen ganger au: 15 b gaull, 33 a haurda, 34 b hiaur; også au står oftere i U enn i S. Ved det følgende må vi merke at mens a i den klassiske skaldedikt- ning dannet helrim med g, er dette ikke tilfellet i islandsk i det 17.
Side 1
Side 2
Side 3
Side 4
Side 5
Side 6
Side 7
Side 8
Side 9
Side 10
Side 11
Side 12
Side 13
Side 14
Side 15
Side 16
Side 17
Side 18
Side 19
Side 20
Side 21
Side 22
Side 23
Side 24
Side 25
Side 26
Side 27
Side 28
Side 29
Side 30
Side 31
Side 32
Side 33
Side 34
Side 35
Side 36
Side 37
Side 38
Side 39
Side 40
Side 41
Side 42
Side 43
Side 44
Side 45
Side 46
Side 47
Side 48
Side 49
Side 50
Side 51
Side 52
Side 53
Side 54
Side 55
Side 56
Side 57
Side 58
Side 59
Side 60
Side 61
Side 62
Side 63
Side 64
Side 65
Side 66
Side 67
Side 68
Side 69
Side 70
Side 71
Side 72
Side 73
Side 74
Side 75
Side 76
Side 77
Side 78
Side 79
Side 80
Side 81
Side 82
Side 83
Side 84
Side 85
Side 86
Side 87
Side 88
Side 89
Side 90
Side 91
Side 92
Side 93
Side 94
Side 95
Side 96
Side 97
Side 98
Side 99
Side 100
Side 101
Side 102
Side 103
Side 104
Side 105
Side 106
Side 107
Side 108
Side 109
Side 110
Side 111
Side 112
Side 113
Side 114
Side 115
Side 116
Side 117
Side 118
Side 119
Side 120
Side 121
Side 122
Side 123
Side 124
Side 125
Side 126
Side 127
Side 128
Side 129
Side 130
Side 131
Side 132
Side 133
Side 134
Side 135
Side 136
Side 137
Side 138
Side 139
Side 140
Side 141
Side 142
Side 143
Side 144
Side 145
Side 146
Side 147
Side 148
Side 149
Side 150
Side 151
Side 152
Side 153
Side 154
Side 155
Side 156
Side 157
Side 158
Side 159
Side 160
Side 161
Side 162
Side 163
Side 164
Side 165
Side 166
Side 167
Side 168
Side 169
Side 170
Side 171
Side 172
Side 173
Side 174
Side 175
Side 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana

Direkte link

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana
https://timarit.is/publication/1655

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.