Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 115

111
tilfelle er bare 16 a valider for valdr. Metrikken viser at valider ikke
kan stamme fra skalden, det må være skriverens form. e som svarabh-
aktivokal hører hjemme i østlandsk og finnes der i innskrifter fra før
1100 (Seip, Sprh. s. 112). Skrivfeilen 4 b efftr kan bedømmes som om-
vendt skrivemåte; Jon Helgason sier dog: »Er ikke efftr et forsøk på
kompromis mellem ept (som kreves av rytmen) og ep/ir?«. Enda en
ting fortjener å nevnes som mulig tegn på en nyutviklet vokal: 36 a
olavr og 37 a Olavur, det siste riktignok med islandsk -ur; her er v bare
mulig dersom r er tonende eller har utviklet en mellomvokal. 40 a står
det tradisjonelle olafr.
§ 16. Bortfall av r i utlyd. I Hdttalykill er det svært mange tilfelle
hvor en r må enten settes til eller tas bort i utlyd for å gi strofen mening.
Ofte gir rettelsen seg av seg selv, men det kan også bli spørsmål om
mer tvilsom tekstkritikk. Nå kan det innvendes mot å søke en språk-
lig forklaring på disse skrivfeilene at også s ofte er falt vekk eller satt
til falsk i denne stillingen, og om man brukte samme resonnement for
disse s-feilene som jeg finner det naturlig å gjøre for r-feilene, ville
det »gi et meningsløst resultat« (JH). Men for det første er s-feilene
færre; for det annet forklares forholdsvis flere av dem grafisk, f. eks.
av at neste ord begynner med s: 15 a mord alf skialfa for alfs, 24 a
Rorlf spurda ec hag for (H)rolfs. Samme slags feil ved r har vi 27 b snoter
austliotar for raust-, 4 a lesle red for lester. Selv om vi innrømmer en viss
margin til de rene skrivfeil, er uregelmessighetene så mange at det
biir nok igjen til å påkalle språkhistorisk oppmerksomhet.
fyrir skrives 1 b fijri, 22 a 30 b 38 b firi, 14 a 38 b firir; bortfall av
r her er også islandsk.
I 2. sammensetningsledd: 3 a heiptbrad for -brabr (FJ, JH); 25 b
veil briot for -brjdtr, subj. for rib; 30 b grad tapad for -tapabr, -tgpubr,
subj. for håb i.
I 2-stavelsesord: 23 b hæri britia mat vargi må leses herr brytiar osv.,
se tekstkritikken s. 73; 4 a sutra rettet fra suta står for sdtar (sål. U);
37 b ap scure for skårir (om muligheten av et mask. med ap skåri se
J6n Helgason s. 92); 37 a beiti nirbi np for -Nirbir; 30 a hin er scyndir
bijr branda, siden det er tale om Harald hårfagre, så er vel 3si skyndi
det rette. 41 b gondla for ggndlar.
I en hel del tilfelle står en overflødig r, slik at det er rimelig å tale
om »hypertradisjonell skrivemåte«: 4 b giucar for gs Gjåka; 14 a beniar
for gp benja; 19 overskrift balkarlagr; 37 b Slidrar tungor er vel heller
slibra-tungor, jfr. 9 b slydra tunga, hvor som i 37 b tungor står i pi, biir
gs slibrar enda mer påfallende; 40 b linnar lad for linna; 20 b dræf
suætir og 41 a svæitir drqf må rettes til sveiti, i 41 a også næitir til
(h)neiti, styrt av d; 33 b soen baror gat sara \ sarvordr pvæget arar, her
må soen baror representere en instrumental dativ, snarest ds baru (se
tekstkritikken s. 86). At visir er brukt 4 gr. i nom. mens akk. 3 gr. er
visa, gen. av an-st. vis i, bør også nevnes her (jfr. s. 46).
Håttalykill enn forni.
8