Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Side 116

112
25 b snar beindur sværz ægg, -ur er ganske visst Rugmans tilsetning,
men det gj engir vel en r eller et forkortelsestegn ’ i forelegget, Rug-
man selv ville neppe finne på å la egg være mask.
I én-stavelsesord er det bare 20 b heit som må rettes til heitr.
Som man ser er antallet av feil ved r i utlyd mange. Selv om vi reg-
ner med høy frekvens av r i denne stillingen, må vi dra den slutning
at skriveren av Rugmans forelegg ikke har vært sikker i grammatikken
på dette punkt. Vi ser også at meget kan skyldes assimilasjon og dissi-
milasjon: en annen r i nærheten som brad{r), scurefr), brioi{r), nirdi(r);
stillingen rett etter dental synes også utsatt: heit, tapad (jfr. Seip,
Sprh. s. 114, 178 og 282).
§ 17. fjv. Det er tegn til sammenfall av f (=b eller labiodental v) og v;
likesom i andre gamle norske håndskrifter står undertiden v for f i
slike stillinger: 2 b ijvir, 18 a hevir, læyvir, 27 a olave, 38 b kliuva;
hit må også regnes 36 a olavr og 37 a Olavur (men 40 a olafr), jfr. § 14
om nyutviklet vokal. Som »omvendt skrivemåte« peker 16 b ræfa, 22 a
æfe, 19 a hiårfa i samme retning. Ellers er i det langt overveiende antall
tilfelle den tradisjonelle forskjell på f og v opprettholdt: hafa, iofor,
gaf, Nufo, hqfia, clauf, lofdar, clofnade, lifd, hiorva, gorva, bodvar, eksemp-
lene er for mange til at det lønner seg å regne dem opp. Også dette
at f har så sterk stilling enda, er tegn på at originalen har vært gammel.
§ 18. fn/mn. Håttalgkill har fn: 37 b grafna i rim med tafne, men 9 a
står ram lafn af puij iamnan. Ellers står ramn utenfor rim 21 b 30 b
31 b, videre 19 b ramnar, 26 b ramni, 39 b rams (for ramns), 17 a namn,
22 a stomna, alt utenfor rim. Men 34 ab har fire ganger nefne. Over-
gangen fn til mn er sikker hos skriveren i en del ord. Men skalden (en
av skaldene?) har kjent og brukt den tradisjonelle forbindelse fn. An-
gående 4 a og 24 a fadmes for isl. fåfnis se tekstkritikken s. 42.
§ 19. ft/pt. Begge skrivemåter er brukt, ft: 4 b driftum, efftr, 28 a
afftr, dessuten går vel det korrupte lijst (9 a) tilbake på et *lyft (se s.
99), pt står 9 a opt og scipta, 3 a heipt, 10 b 28 a opt. Angående
nefst og næfst i overskriftene til 25 og 39, se tekstkritikken s. 74. Det
er ikke mulig av dette å se sikkert om ft eller pt er det naturlige for
skriveren. Rimeligvis har han som skrev av før Rugman, hatt over-
gangen til ft, rimforholdene i strofe 9 a: opt, lyft, skipta viser kanskje
forskjell mellom skaldens og avskriverens uttale; han kan ha glemt
seg og satt inn ft om dette var hans egen uttale.
§ 20. Konsonantbortfall og assimilasjon i innlyd.
b er falt bort: 14 overskr. Kimla bond.
d er falt bort: 10 a grænlanske, 26 a æts (for elds); assimilert i 29 b
sciellfimr (for skjald-), 33 a gråmillum (for gram mildum).
d er falt bort i 21 b sæfost (sæfdust). 16 a Fridleifz står i rim med snille>