Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 116

Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 116
112 25 b snar beindur sværz ægg, -ur er ganske visst Rugmans tilsetning, men det gj engir vel en r eller et forkortelsestegn ’ i forelegget, Rug- man selv ville neppe finne på å la egg være mask. I én-stavelsesord er det bare 20 b heit som må rettes til heitr. Som man ser er antallet av feil ved r i utlyd mange. Selv om vi reg- ner med høy frekvens av r i denne stillingen, må vi dra den slutning at skriveren av Rugmans forelegg ikke har vært sikker i grammatikken på dette punkt. Vi ser også at meget kan skyldes assimilasjon og dissi- milasjon: en annen r i nærheten som brad{r), scurefr), brioi{r), nirdi(r); stillingen rett etter dental synes også utsatt: heit, tapad (jfr. Seip, Sprh. s. 114, 178 og 282). § 17. fjv. Det er tegn til sammenfall av f (=b eller labiodental v) og v; likesom i andre gamle norske håndskrifter står undertiden v for f i slike stillinger: 2 b ijvir, 18 a hevir, læyvir, 27 a olave, 38 b kliuva; hit må også regnes 36 a olavr og 37 a Olavur (men 40 a olafr), jfr. § 14 om nyutviklet vokal. Som »omvendt skrivemåte« peker 16 b ræfa, 22 a æfe, 19 a hiårfa i samme retning. Ellers er i det langt overveiende antall tilfelle den tradisjonelle forskjell på f og v opprettholdt: hafa, iofor, gaf, Nufo, hqfia, clauf, lofdar, clofnade, lifd, hiorva, gorva, bodvar, eksemp- lene er for mange til at det lønner seg å regne dem opp. Også dette at f har så sterk stilling enda, er tegn på at originalen har vært gammel. § 18. fn/mn. Håttalgkill har fn: 37 b grafna i rim med tafne, men 9 a står ram lafn af puij iamnan. Ellers står ramn utenfor rim 21 b 30 b 31 b, videre 19 b ramnar, 26 b ramni, 39 b rams (for ramns), 17 a namn, 22 a stomna, alt utenfor rim. Men 34 ab har fire ganger nefne. Over- gangen fn til mn er sikker hos skriveren i en del ord. Men skalden (en av skaldene?) har kjent og brukt den tradisjonelle forbindelse fn. An- gående 4 a og 24 a fadmes for isl. fåfnis se tekstkritikken s. 42. § 19. ft/pt. Begge skrivemåter er brukt, ft: 4 b driftum, efftr, 28 a afftr, dessuten går vel det korrupte lijst (9 a) tilbake på et *lyft (se s. 99), pt står 9 a opt og scipta, 3 a heipt, 10 b 28 a opt. Angående nefst og næfst i overskriftene til 25 og 39, se tekstkritikken s. 74. Det er ikke mulig av dette å se sikkert om ft eller pt er det naturlige for skriveren. Rimeligvis har han som skrev av før Rugman, hatt over- gangen til ft, rimforholdene i strofe 9 a: opt, lyft, skipta viser kanskje forskjell mellom skaldens og avskriverens uttale; han kan ha glemt seg og satt inn ft om dette var hans egen uttale. § 20. Konsonantbortfall og assimilasjon i innlyd. b er falt bort: 14 overskr. Kimla bond. d er falt bort: 10 a grænlanske, 26 a æts (for elds); assimilert i 29 b sciellfimr (for skjald-), 33 a gråmillum (for gram mildum). d er falt bort i 21 b sæfost (sæfdust). 16 a Fridleifz står i rim med snille>
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176

x

Bibliotheca Arnamagnæana

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Bibliotheca Arnamagnæana
https://timarit.is/publication/1655

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.