Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 131

127
i hver linje, finnes ikke utenfor versnøklene; av dttmælt kan vi finne halv-
strofer hvor hver linje er en setning, men det skulle jo helst 8 linjer til
for å bli dttmælt. Selve ideen å analysere strofen i mdl, setninger, røber
at skalden har lært grammatikk. Eberhard (Faral, Les arts, s. 363)
gir på vers eksempler på setninger av bare verb og nornen, clausulati
mixti, andre med 3 ledd osv. Som eksempel på epithetum per verba
gir Mattheus fra Vendome (Faral, Les arts, s. 176) følgende:
Flor sapit, herba viret, parit arbor, fructus abundat,
garrit avis, rivus murmurat, aura tepet.
Både sextanmælt og dttmælt er dessuten skoleeksempler på asindeton.
Vers konstruert av bare sideordnede setninger på 2 ord finnes ikke
sjelden hos middellatinske poeter, prøver f. eks. Marbod: Nugae poe-
ticae (Migne 171, col. 1685) og en epitaphe av Hildebert (cit. Meyer,
Abh. I, s. 95). Det er ikke mulig å se bort fra at skoleøvelser i grammatikk
og stil må ha inspirert skalden til disse to hætter også.
De fleste av de hætter vi har talt om hittil, kommer som noviteter i
Hattalgkill. Vi kan ikke benekte at de kan ha vært brukt før, men de
har iallfall ikke etterlatt seg spor. Den gruppe hætter vi kommer til
nå, har synlige røtter også i eldre skaldediktning, det er dunhent 33 ab,
idurmælt 29 ab og str. 12 ab titulus deest, som svarer til Ht. 48 klifat.
I dunhent begynner 1. 2 med samme ord som 1. 1 slutter med:
Haraldr magnadi hildi
hildr tiddist gram mildum
og de øvrige 3 linjepar er laget på samme måten. Idurmælt er en videre-
føring av dette: også første ordet i 1. 1 er det samme, og i str. 12 (klifat)
biir ordet ført på denne måten gjennom hele halvstrofen.
Dunhent fins leilighetsvis alt fra 10. årh.; det eldste vitnesbyrd er
visstnok Egils lv. 16:
Pyborna kvedr porna | porn reid dar horna,
hvor det dog bare er gjennomført i 3 visefjerdinger, ellers kan det fore-
komme nå og da i ett av linjeparene, men sjelden i flere. Egil var også på
andre måter en nyskaper i skaldekunsten, det er rimeligvis han som har
innført runhent, dvs. strofer med gjennomført enderim istedenfor de tra-
disjonelle hendingar i innrim, og mønsteret må han ha funnet i England.
Den første av disse strofene i Hdttalgkill (12 ab) er ikke ekte dunhent,
gjentagelsen skjer her i første rimstavelse i hver linje gjennom et halv-
vers; leilighetsvis kan også andre rimstavelsen i linjen være samme
ord, eller det kan være etymologisk rim, som sagt: SQgulegt. Både anafora
og etymologiske rim er brukt i latinsk poesi. Også her finnes det for-
løpere i norrønt som gir sig ut for å ha stor elde: Hallfred VandræSa-
skalds lausavise 11 om sverdet
Håttalykill enn forni.
9