Skírnir - 01.01.1847, Qupperneq 83
85
um, aö guðfræbingarnir færu ekki meb annaí)
eptirleiSis, enn þaö, sem efldi og styrkti sanna
kristilega trú; þótti fundarmönnum þurfa ab sjá
nokkru betur um kennslu þeirra, sem síðar ætla sjer
ab verba prestar, fyrst í skólunum, og síban einkum
vib háskólann. En háskólaverunni var skipt í þrjá
kalla: 1) þann tíma, sem þeir stunda gubfræSi, 2)um
lærdómsprófib, og í 3) lagi um hinn síbasta undir-
búning til prestlegra embætta. Um undirbúning til
prestlegra embætta var nú ítarlegar rætt, og um hvern
kaflann sjer. Var ályktað, ab ekki skyldi í neinu skipta
sjer af kennslu prestaefnanna í skólunum, fremur
enn hverjum öbrum, sem stunduöu skólalærdóm. En
þegar þeir væru komnir til háskólans, og farnir ab
stunda gubfræbi, þá áttu kennararnir í gubfræÖi|taí)
sjá um sibferöi og hegÖun þeirra, og hvernig þeir
stunduöu guöfræöina, einkum um síöustu þrjú miss-
irin, og átti aÖ gera kennurunum þar aö auk aö
skyldu, aö foröast aö kenna annaö, enn þaÖ,
sem samkvæmt væri kristilegri trú; eins átti aö
setja til presta, til aö prjedika fyrir hinum yngri
guöfræöingum, og uröu þeir eptir þessu eins og söfn-
uöur út af fyrir sig. þó Ijetu fundarmenn sjer vel
líka, hvort heldur prestar þessir væru eins konar
háskólaprestar, svo aö allir embættismenn viÖ há-
skólann og þeirra heimafólk og vísinda-iökarar skyldu
vera einn söfnuöur, eÖa prestar þessir skyldu ein-
ungis prjedika fyrir guöfræöingunum einum, og taka
þá til altaris; þó risu mikil mótmæli gegn hinu síö-
ara, og á endanum fjellust fundarmenn á, aö prestar
þessir skyldu vera eins konar guöfræöingaprestar,
en ekki háskólaprestar. — Mikill ágreiningur varö