Fréttir frá fulltrúaþingi(nu) í Hróarskeldu viðvíkjandi málefnum Íslendinga - 01.01.1843, Qupperneq 133
133
að áratalsbyggíngu, og með [>ví væri mikill hluti inn-
búanna bolaður frá kosningarrétti og kjörgengi. [)á er
ekki heldur mikill munur á enum íslenzku leiguliðum,
sem sitja í áratalsbyggíngu, og enum dönsku lífsfestu-
bændum, feinsog játað er í kanscllibröfi 8da Dec. 1832),
[>vi leiguliðar halda [>ar almennt jörbunum alla æfi sina,
nema þeir eignist jörðina, sem öllum má [>jkja betur fara.
Að siðustu er [>að og alkunnugt, að á Islandi eru að eins
tvær aðatstettir, embættismenn og almúgi, en í almúga-
stettinni er Iitill eður einginn munur á mentun manna,
nema se bersnauðir öreigar, [>ví allir standa jafnnærri,
eða rettara sagt jafnfjærri [>ví, sem veitir mentun og
kunnáttu. Enn er og á það að minnast, einsog minni
hlutinn hefir einnig tekið fram, að leiguliðar þeir, setn
sitja í byggíngu ab áratali, fá að bera miklu meiri hluta,
enn þeim ber að réttri tiltölu, af álögum þeim, sem þíng-
inu munu fylgja, þó gagn þeirra sé í mörgum hlutum
móthverft eigendanna, liérumbil einsog gagn festubænd-
anna hér á landi er móthverft jarðeigcndanna; en fyrir
þá skuld er það og mjög ískyggiligt ab láta jarðeigendurna
eina vera fulltrúa svo mikils hluta þjóðarinnar. Eg held
að konúngsfulltrúinn hafi misskilið orð framsögumanns að
nokkru leiti, um ástæðu þá, sem hann leiddi til úr frura-
varpi Melsteðs kammerráðs, því hann ætlaði ekki ab halda
sér við ályktun Melsteðs, heldur vib ástæður þær sera
hann færir til, og lýsíngu lians og skoðunarmáta um ásig-
komulag á Islandi, og virbist inér sera þar megi vel sfyðja
með uppástúngu rainna hlutans.
þessi tvö atriði, er eg nú hefi talab um, eiga að
minni sannfæríng skilið, að þingmenn gefi þeim nákvæman
gaum , og eg vænti þeira verndar hér á þinginu. Eu til
þess að sneiða ekki hjá neinu því, sem mér hefir fundizt
merkiligt þegar eg hefi hugsað málið, þá mun eg enn
bera fram fáeinar athugasemdir um nokkrar af hinum
greinunum.
Eptir ltídu greiu á kjörstjóri, (það er bæjarfógetinn