Fréttir frá fulltrúaþingi(nu) í Hróarskeldu viðvíkjandi málefnum Íslendinga - 01.01.1843, Qupperneq 169
169
að fjölga alþíiigismönnum, styðst á svo rettnm og gildum
ástæðum, að eg lieffci eigi liikað mer við að fallast á það,
ef mer þækti eigi kostnaðurinn aukast svo mjög, að það
yrði að ráða meiru. |ní kostnaðaraukinn nenuir eigi að-
eins nokkrurn Inmdruðum dala, einsog Kristensen hefir
sagt. Ilann hefir reyndar satt að rnæla, afe eigi á að setja
jafnlítið fyrir sig, þar er á svo mikln stendur sem í þessu
máii. En ef farið yrði eptir uppástúngu hans, þá mundi
kostnaburinn , þó uppástúngan se að öðru leiti á góðum
rökum byggð, aukast herumbil um þrjár þúsundir dala,
og varðar það eigi svo litlu, eptir því sem nú er ástatt
um hagi Islands.
Anuað breytíngaratkvæði hans um túngu þá, er ræða
skal á og rita, lilýtur efiaust að fá góða áheyrn hjá liverj-
mn Islendingi, er mætur hefir á fósturjörfe sinni. Eg
ætla að mer se móðurmál mitt eins kært og hverjuiu
öðrum landsmanna minna, og á haiiii því þókk að mer
skylda fyrir atkvæði sitt, og get eg eigi hikað mer við
að fallast á það. En þó ber þess að gæta, að einsog
nú er ástatt, og einkuin á meðau stiptamtmenn á Islandi
eru danskir, einsog stjórnin hefir lengi liaft fyrir regln og
inun að likinduin framvegis hafa, þá mun efiaust veita
erfitt afe koma slíkri skipun á, sem Kristensen vill, því
stiptamtmaðurinn mun optastnær verða konúngsfulltrúi.
En hvernveg sem ferr, sýnist bezt henta, að liverr sá,
er ræfcir á danska túngu, se skyldaður til að selja frain
þegar i stað íslenzka útleggíng tölu sinnar, því þess verður
valla krafizt af forseta, að hann á samri stiindu snúi
r
slíkuin tölum eða svörum á íslenzka túngu. Ulleggfngar
þessar ætti þá að fylgja þitigbókiiini, og yrði að lesa
þær upp.
A þriðja breytíngaratkvæðið, að allir inegi hlýða á
það er fram fer á þi'ugi, hlýt eg afc fallast mefcöllu. Mer
sýuist, að forseti ætti að eiga vald á, að lofa svo mörgum
iun sem rúmið leyfir.
Að lyktum ætla eg fyrir hönd minna hluta nefndar-