Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands


Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1983, Qupperneq 84

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands - 01.01.1983, Qupperneq 84
Lítið er vitað um sanngildi þessarar frægu sögu, sem ber óneitanlega mjög keim ævintýris, með fast mótuðum sagn- minnum, er koma fyrir í ýmsum öðrum sögum af marmennl- um og sækúm, eins og nánar er greint í sambandi við næstu sögur. 2) Sœkýrnar í Vogum, Vatnsleysuströnd, (Gullbringusýslu). Þjóðsögur Jóns Árnasonar III. bindi (3. útg.), bls. 127-128 („Frá marbendli“), eftir Guðnýju Einarsdóttur (Akureyri). Þetta er efnislega mjög samsvarandi saga og nr. 1, nema hér er það marbendill (marmennill) sem dreginn er. Fyrri hluti sögunnar er hið alkunna ævintýri um marbendil sem hlær þegar bóndi kemur í land og kyssir konu sína en sparkar í hundinn sinn, rasar um þúfu og formælir henni o.s.frv. Er það þekkt í mörgum gerðum og oftast án tengsla við sækýr. Þegar bóndi flytur marbendil út á miðið þar sem hann var dreginn, segir hann honum ástæðuna fyrir hlátri sínum (hundurinn elskaði hann, konan var honum ótrú, og undir þúfunni var fólginn fjársjóður), en sagan á að skýra orðtakið „þá hló marbendill“. Síðari hlutinn greinir frá því að sjö kýr sægráar gengu á land í Vogum og höfðu blöðru fyrir nösum. Gat bóndinn sprengt blöðruna á einni þeirra og náð henni. „Þóttist hann þá skilja, að kýr þessar hefði marbendill sent sér í þakkarskyni fyrir lausn sína. Þessi kýr hefur verið hinn mesti dánumanns- gripur, sem á Island hefur komið; æxlaðist af henni mikið kúakyn, sem víða hefur dreifst um land og er allt grátt að lit og kallað sækúakyn.“ Sagt er að Vogarnir hafi af þessum atburði verið kallaðir Kvíguvogar, en svo eru þeir nefndir í Landnámu, þótt nú sé það týnt. Má skilja af þessu að sagan sé mjög forn. 3 ) Sænautið á Bakka, í Norðfirði. Sbr. söguna „Uxavogur“ í Þjóðsögum Þorsteins Erlingssonar, Rvík. 1954, bls. 276-279. Skráð af Benedikt Sveinssyni frá Borgareyri í Mjóafirði (1846-1931). Bakki hefur bær heitið og var yztur bæja á norðurströnd Norðfjarðar, hjáleiga frá Nesi og stóð við Bakkalæk, skammt frá núverandi kirkjugarði Neskaupstaðar. Niður undan Bakka gengur dálítill klettatangi fram í sjó- 86
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144

x

Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Ársrit Ræktunarfélags Norðurlands
https://timarit.is/publication/268

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.