Hugur

Ataaseq assigiiaat ilaat

Hugur - 01.06.2004, Qupperneq 87

Hugur - 01.06.2004, Qupperneq 87
Kant með (eða á móti) Sade 85 ar með fulltingi táknrænu hugsjónarinnar (symbolic ideat). Á dálítið öðru sviði mætum við sömu klemmu í tilfelli manneskju sem liggur fyrir dauða sínum í lýjandi, sársaukafullri örvilnan, ælir og hrapar á stig svæsins barns- legs óráðshjals: þegar ættingjar sættast á líknarmorð til að binda endi á þessa sársaukafullu sýn, er það ekki einungis til að stytta tilgangslausar kvalir þess hins deyjandi, heldur og til að viðhalda virðingu hans: það er, til að tryggja að hans verði minnst af ættingjum sínum og vinum sem virðulegs öldungs, en ekki sem illa þefjandi röflandi bjálfa ... Hér mætum við greinarmuninum á Sjálfs-Hugsjóninni og Hinum sem (qua) því raunverulega: höfiim við í al- vöru rétt á að fórna hinum raunverulega Hinum í þágu Sjálfs-hugsjónar hans, í þágu þeirrar ímyndar af honum sem erfist til komandi kynslóða? Hvernig getum við orðið þess fullviss að hinn deyjandi maður hafi ekki haft ómælt yndi af „óvirðulegu", dóp-sprottnu dauðaóráði sínu? I japönskum sið þykir það afar ruddalegt og felur í sér vanvirðingu að mæta heinlínis augnaráði hins: að fælast augnaráð hins, horfast ekki í augu við hann, er ekki til marks um flótta heldur virðingu.17 (I stað þess að draga dulu yfir það sem við horfum á, eins og í Islam, er dulan hér, að segja má, „inn- ferð“, flutt yfir í augað sjálft...) Ef til vill gefur þetta atriði vísbendingu um hvað virðing er: eins og við höfum þegar séð þýðir virðing fyrir Hinum að við nálgumst hann eða hana ekki um of. Hvernig er þessu þá háttað hjá Kant? Hann álítur að það í persónunni sem á virðingu skilið sé hin upphafna ridd hennar: það er, frelsi hennar í sjálfri sér (noumenal), staðreyndin að hún er siðferðilega vera. í hverju felst þá virðing hér? Við fyrstu atrennu er manns freistað að segja að, að svo miklu leyti sem hið kantíska Háleita stendur fyrir ntisheppnaða tilraun ímyndunaraflsins til að „kerfisbinda" vídd Frelsisins í sjálfri sér, þá er það sem gerir mann virðingarverðan einmitt geldingargapið sem skilur hann sem „raunverulega persónu" eilíflega frá frelsi hans sem táknræns þáttar (raunveruleg persóna getur aldrei fyllilega uppfyllt Skyldu í sjálfri sér). En er þetta hinn eini mögulegi lestur? Er það ekki þar að auki svo að nálgumst við hina manneskjuna um of uppgötvum við ekki að athafnirnar Sem virtust siðferðilegar voru í raun inntar af hendi af sjúklegum ástæðum, heldur að það er forskilvitlegt Frelsi hennar sjálft sem er hinn réttnefndi Hryllinguj-p Það sem virðing hylur er ekki gapið milli Frelsis og sjúklegs Veruleika persónu, heldur hin óhugnanlega, hryllilega öndverða hlið hins forskilvitlega Frelsis sjálfs. V h’ótt hin sadíska svívirða beri geldinguna á torg, ólíkt Kant - ekki geldingu höðulsins heldur Hins, og geri þannig Hinn sýnilegan með sitt algjöra, skammlausa getuleysi - þá mætast þeir báðir í grundvallarkulda sjálfsver- 17 I þessu felst andróðursgildi mynda Ozus, sem Vesturlandabúar gefa sjaldan gaum: myndirnar hans sýna pör sem í amerískum staðalskotum endurgjalda hvort öðru veitt augnaráð, horfa hvort í augu annars. Tilfmningaleg áhrif þessa eru langtum sterkari í Japan en í Evrópu eða Bandaríkjunum.
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194
Qupperneq 195
Qupperneq 196
Qupperneq 197
Qupperneq 198
Qupperneq 199
Qupperneq 200
Qupperneq 201
Qupperneq 202
Qupperneq 203
Qupperneq 204
Qupperneq 205
Qupperneq 206
Qupperneq 207
Qupperneq 208
Qupperneq 209
Qupperneq 210
Qupperneq 211
Qupperneq 212
Qupperneq 213
Qupperneq 214
Qupperneq 215
Qupperneq 216
Qupperneq 217
Qupperneq 218
Qupperneq 219
Qupperneq 220
Qupperneq 221
Qupperneq 222
Qupperneq 223
Qupperneq 224
Qupperneq 225
Qupperneq 226
Qupperneq 227
Qupperneq 228
Qupperneq 229
Qupperneq 230
Qupperneq 231
Qupperneq 232
Qupperneq 233
Qupperneq 234
Qupperneq 235
Qupperneq 236
Qupperneq 237
Qupperneq 238
Qupperneq 239
Qupperneq 240
Qupperneq 241
Qupperneq 242
Qupperneq 243
Qupperneq 244
Qupperneq 245
Qupperneq 246
Qupperneq 247
Qupperneq 248
Qupperneq 249
Qupperneq 250
Qupperneq 251
Qupperneq 252
Qupperneq 253
Qupperneq 254
Qupperneq 255
Qupperneq 256
Qupperneq 257
Qupperneq 258
Qupperneq 259
Qupperneq 260
Qupperneq 261
Qupperneq 262
Qupperneq 263
Qupperneq 264
Qupperneq 265
Qupperneq 266
Qupperneq 267
Qupperneq 268
Qupperneq 269
Qupperneq 270
Qupperneq 271
Qupperneq 272
Qupperneq 273
Qupperneq 274
Qupperneq 275
Qupperneq 276
Qupperneq 277
Qupperneq 278
Qupperneq 279
Qupperneq 280
Qupperneq 281
Qupperneq 282
Qupperneq 283
Qupperneq 284
Qupperneq 285
Qupperneq 286
Qupperneq 287
Qupperneq 288
Qupperneq 289
Qupperneq 290
Qupperneq 291
Qupperneq 292
Qupperneq 293
Qupperneq 294
Qupperneq 295
Qupperneq 296
Qupperneq 297
Qupperneq 298
Qupperneq 299
Qupperneq 300
Qupperneq 301
Qupperneq 302
Qupperneq 303
Qupperneq 304
Qupperneq 305
Qupperneq 306
Qupperneq 307
Qupperneq 308

x

Hugur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Hugur
https://timarit.is/publication/603

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.