Tímarit Máls og menningar - 01.10.2016, Qupperneq 107

A l l t a f s a m a s a g a n
TMM 2016 · 3 107
sem söguhetjan unga snýr aftur úr kaupstaðarferð. Hér má sjá hana í þremur
gerðum, þeirri upphaflegu dönsku, enskri þýðingu Þorsteins og loks lokaút-
gáfunni úr Sølvglitrenden hav:
Dalen (1942) The Golden Future (1974) Sølvglitrende hav (1976)
Den unge Mand, som blev
sendt hen til Handels-
pladsen for at hente Fiske-
kroge, vaagner pludselig
op fra sine Dagdrømme
ved, at gamle Brun stand-
ser og vrinsker. Dyret har
faaet Øje paa to af sine
Medskabninger, som staar
og græsser paa den mod-
satte Aabrink.
„Saa, kom nu!“ siger
Drengen og rykker lidt i
Tømmen for at faa Hesten
i Gang. De er naaet i Nær-
heden af Foss, og Thor-
vardur styrer til højre
skraat over Græstuerne,
den korteste Vej op til
Tunet.11
And the young man who
was sent to the trading
post to fetch fish-hooks
suddenly wakes up from
his daydreams to find old
Brun stopping, and
whinnying. The horse has
caught sight of two of his
fellow-creatures, grazing
on the opposite river-
bank.
„Now then, will you go
on!“ says the boy, and
jerks the reins a little in
order to start the horse.
They have arrived in the
neighbourhood of Foss,
and Thorvarthur steers to
the right, slantwise over
the hummocks, the shor-
test way to the tun.12
Og den unge mand, som
blev sendt hen til hand-
elspladsen for at hente
fiskekroge, vågner pludse-
lig op fra sine dagdrømme
ved, at gamle Brun
standser og vrinsker.
Dyret har fået øjne på to
af sine medskabninger,
som står og græsser på
den modsatte åbrink.
„Kan du så fortsætte!“
siger drengen og rykker
lidt i tøjlerne for at fa
hesten i gang. De er nået
hen i nærheden af Foss,
og Thorvardur styrer til
højre skråt over græs-
tuerne, den korteste vej op
til tunet. 13
Eins og sjá má er munurinn á textunum tveimur sáralítill og þó er munurinn
hér meiri en í mörgum köflum sögunnar þar sem engu hefur verið breytt
nema stafsetningunni sem hefur verið færð til nútímahorfs. Nokkru fyrr
sama ár hafði Þorsteinn sent frá sér skáldsöguna Dybgrønne tun sem er
saman sett úr þeim köflum úr Dalen sem ekki rötuðu í The golden Future
og Sølvglitrende hav. Á titilsíðu Sølvglitrende hav segir um tengsl bókanna
tveggja: „DYBGRØNNE TUN, der udkom tidligere på året, knytter sig
meget nøje til Sølvglitrende hav; er dens kontrast.“
Sögurnar tvær skarast hvergi, það er að segja sami kaflinn kemur aldrei
fyrir tvisvar. Þrátt fyrir þetta er sögð mjög keimlík saga í þeim báðum,
sagan af Þorvarði og því hvernig hann yfirgefur dal bernskunnar, heldur
til Reykjavíkur og gerist rithöfundur. Í báðum sögunum vinnur hann að
lokum ákveðinn sigur. Í Dybgrønne tun lýkur frásögninni á því að gamli
farandsalinn kemur í söluferð í sveit Þorvarðar og selur bókina hans þar með
góðum árangri. Dybgrønne tun lýkur á því að Þorvarður sjálfur snýr aftur
úr bóksöluferð með sömu bók um fjarlægar sveitir, báða kaflana er að finna
næstum orðrétta í upphaflegri útgáfu Dalen.