Blik - 01.04.1960, Qupperneq 95
B L I K
93
sannfærð nm, að Doddi kæmi
aftur. Hjónin lofuðu að skrifa
mér, ef hann kæmi, og varð ég
að sætta mig við það.
Leið svo veturinn, og ekkert
fréttist af Dodda. Ég var orðin
vonlaus. En um vorið fékk ég
þær gleðifregnir, að Doddi væri
kominn aftur. Varð ég svo glöð,
að ég grét gleðitárum.
En ekki gat ég séð Dodda, því
að það sumar varð ég að vera
heima. Saknaði ég hans ógur-
lega. En það var þó bót í máli,
að ég fékk fregnir af honum
svo að segja hálfsmánaðarlega.
Kom hann svo tvö næstu
sumur og dvaldist á bænum.
Seinna sumarið var mér send
mynd af honum og dansaði ég
þá stríðsdans um allt. Svo glöð
varð ég.
En þriðja sumarið kom hann
ekki, og þóttist ég þá vita, að
hann væri dáin. Þá grét ég af
harmi. Hugsunin um það, að
Doddi væri dáinn, heltók mig.
Það var eins og verið væri að
slíta úr mér hjartað. Nú sit ég
stundum með myndina af
Dodda fyrir framan mig og
hugsa um fallega andarstegg-
inn minn, sem ég mun aldrei,
aldrei gleyma. Ég varðveiti
minningu hans sem helgidóm í
hjarta mér.
Ólöf J. Sigurgeirsdóttir,
III. bóknáms.
Þú skalt ekki stela
Það var góðviðrisdag, að
mamma sagðist þurfa að fara
í búðir; ég yrði því að finna
kaffið til sjálf handa mér, þeg-
ar ég kæmi úr skólanum.
Ég lofaði því öllu og var
hreykin af því, að mamma
skyldi treysta mér til að gera
þetta, þar sem ég var ekki
nema 9 ára gömul.
Á leiðinni heim úr skólanum
bauð ég vinkonu minni með
mér heim í kaffi. Ég fann til
kaffið og brauð með. Svo
mundi ég eftir smákökum, sem
mamma hafði bakað daginn
áður. — Ég hikaði dálítið, en
náði svo í þær, enda þótt
mamma hefði beðið mig að láta
þær kyrrar.
Þarna borðuðum við okkur
svo saddar, að við gátum
naumast hreyft okkur.
Svo fór vinkona mín, og ég
tók af borðinu.
Þegar mér var litið ofan í
kökustaukinn, hrökk ég við. Nú
iðraðist ég þess, sem ég hafði
gert. — Ég stakk kökustaukn-
um upp í skáp og hljóp út til
að leika mér.
En hvernig sem ég reyndi að
leika mér eins og aðrir, gat ég
það ekki, því að alltaf lá á
huga mér þetta, sem ég hafði
gert illt. Einnig var mér bumb-
ult af kökuátinu.
Þegar ég kom inn, var