Blik - 01.04.1960, Qupperneq 167
B L I K
165
gáfu Ingimundi bónda og
hreppstjóra fagran og veglegan
göngustaf* og þökkuðu þeim
hjónum báðum gott og vel unn-
ið ævistarf í þágu byggðarlags-
ins, því að þau höfðu alla bú-
skapartíð sína verið hin mæt-
ustu hjón og sómi sinnar stétt-
ar í sveitarfélaginu.
Árið 1859, 16. janúar, fædd-
ist þeim hjónum Ingimundi og
Margréti annað barnið. Það var
stúlkubarn og skírt Þóranna.
Árin liðu og Þóranna Ingi-
mundardóttir á Gjábakka
þroskaðist til líkama og sálar
og varð á sínum tíma ein af
efnilegustu heimasætum í sveit-
arfélaginu, væn og fríð. Hún
var 17 ára, er Sigurður Sveins-
son byggði Nýborg og hóf bú-
skap þar.
Árið 1881 réðist Þóranna
Ingimundardóttir vinnukona að
Nýborg. Svo sem fyrr segir,
slitnaði upp úr með þeim Sig-
urði og Guðrúnu Árnadóttur
þetta ár. Gerðist þá Þóranna
bústýra í Nýborg, þá 22 ára.
Sigurður var um það bil 18
árum eldri en hún. I þann tíð
var það mjög algengt í Vest-
mannaeyjum, að framgjarnir
og framtakssamir yngri menn
hæfu búskap og atvinnurekstur
ógiftir, en réðu til sín svo kall-
aðar bústýrur til þess að ann-
* Göngustafur þessi er geymdur í
Byggðarsafni Vestmannaeyja.
ast heimilishald og búið innan-
stokks. Mjög oft leiddi þetta
til þess, að bændur þessir gátu
böm með bústýrum sínum og
það fleiri en eitt og tvö sumir.
Þannig era sumir af kunnustu
Eyjaskeggjum seinni tíma ó-
skilgetnir í fyrstu en urðu síð-
an skilgetnir, þegar foreldrarn-
ir giftust, sem æði oft varð,
þegar frá leið. Hinum þjónandi
presti í Eyjum var í alla staði
hvimleitt þetta „siðferðis-
ástand“ hinna mektarmeiri
bænda, en fékk ekkert aðgert.
Varð að láta sér nægja að skrá
börnin ,,óskilgetin“ 1 kirkjubæk-
urnar og geta þar jafnframt
um tölu ,,legorðsbrotanna“.
Árið 1884, 4. júní, ól bústýr-
an í Nýborg, Þóranna Ingi-
mundardóttir, húsbónda sínum
fyrsta barnið. Það var mey-
barn og skírt Þórunn Anna Jó-
hanna.
Búrekstur Sigurðar í Nýborg
stóð nú með miklum blóma.
Starfslið hafði hann mikið,
þrjá vinnumenn og þrjár vinnu-
konur sem fyrr. Fyrir tveim
árum hafði ráðizt til hans
lausamaður, sem hét Ólafur
Magnússon. Hann var síðan
hálfan 5. tug ára vinnuhjú Sig-
urðar Sveinssonar og Nýborg-
arheimilisins, kunnur sjósókn-
ari og hagyrðingur og formað-
ur á hinu opna skipi Sigurðar,
Blíðu, um langt árabil.
Rétt er einnig hér að geta