Blik - 01.04.1960, Qupperneq 212
210
B L I K
Geirmundur gallharður austur við
Kumhalda.
hæfilega lágu verði og dregið
þannig frá honum viðskiptavini.
I þennan tíð voru Eyjaskeggj-
ar svo fornir í háttum, að því
nær hver karl og hver kona bar
sitt viðurnefni í sveitarfélaginu
og þau ófögur sum.
Þegar við Geirmundur tókum
tal saman um liðna tíma, fór
heldur betur að glaðna yfir
gamla manninum og skapið að
mýkjast. Skrafhreyfnin fór
vaxandi. Vissulega hafði Geir-
mundur frá mörgu að segja, og
liðugt krítaði hann á milli, þeg-
ar hann var kominn í essið sitt.
Fyrst ræddum við um kunn-
ingjana, fólkið, háa og lága, og
viðurnefnin, sem svo margir
báru. Geirmundur ræddi um
hálfnafna sinn Munda pæ, og
frænda sinn Kobba í Görn, og
vin sinn Lárus í Láginni. Þá
kvaðst hann vel hafa þekkt Þór-
odd spreng og Lása lúrifax,
Frikku með fíkjublaðið og
Möngu í meydómi, Erlend auga
og Gumma, sem dó, Óla nadda
og Ingimund stála, svo að
nokkrir af þessum kynlegu
kvistum og máttarstoðum sveit-
arfélagsins séu nefndir.
Gallharður sagði suma þessa
menn hafa verið beztu vini sína,
meðan þeir voru lífs. Og Manga
og Frikka, sagði hann, að verið
hefðu lagsmeyjar sínar svona á
víxl flest öll duggarabandsárin.
„Það máttu þó engum segja,
fyrr en ég er dauður,“ sagði
Gallharður og spýtti mórauðu
í áttina að kolafötunni sinni.
Síðan sagði hann mér af eftir-
minnilegri úteyjaför, sem hann
auðsjáanlega hafði mikið yndi
af að segja frá.
Frásögn Gallharðs var á þessa
leið:
„Einhverju inni afréðum við,
þessi ,,leiksystkini“, að efna til
úteyjarfarar. Ferðinni var heit-
ið út í Elliðaey. Þetta var á
lundatímanum, og hann hafði
verið vel við að undanförnu. Var
því kátt þar á kvöldum hjá körl-
um, svo að orð fór af.
Við leigðum okkur lítinn þil-
farsbát, sem gárungamir köll-
uðu Stromboli, VE2, ef ég man
rétt, eða þá 22, mér er sem sé
farið að förlast minni. Bezti fé-