Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1933, Qupperneq 122

Heilbrigðisskýrslur - 01.12.1933, Qupperneq 122
120 lagsmvndun æxluðust smásaman öll ungmennafélög landsins. I kaup- staðnum eru þessi íþróttafélög: Leiklimislélag Akurevrar, Knaltspyrnu- félag Akureyrar, Iþróttafélagið Þór, Knattspyrnufélag Menntaskólans, Sundfélag, Róðrarfélagið Rragi og Skíðafélagið. I Leikfimisfélagi Akur- eyrar er bæði tlokkur karla og kvenna, og hefir kvennaflokkurinn lengið mikið lof fyrir l'agrar leikfimissýningar. Annars eru einungis piltar meðlimir íþróttafélaganna. Enn ber þó að geta um Skáta- lélag Akureyrar. I því er b;eði tlokkur pilta og stúlkna. Þetta félag vex árlega að meðlimatölu og ábuga. Þar drottnar góður agi, og úti- göngur, fjallgöngur og tjaldvistir úti á víðavangi eru iðkaðar á sumrin. Ræði þetta félag og' Skíðafélagið hafa, hvort í sínu lagi, reist sér dá- lítið hús uppi við Súkimvrar, og heita þau Fálkafell og Skíðastaðir. Hafa þessi sælubús félaganna reynzt skemmtilegir áfangastaðir á frí- dögum fvrir unga fólkið. Ennfremur má telja Ungmennafélag Akur- eyrar, sem gengst fvrir íþróttum og meðal annars ætlar sér að kaupa enska róðrarbáta til að gefa ungum mönnum kost á að æla róður hér á Pollinum, sem er sérstaklega vel til slíks fallinn. Arísii- til róðrar- æíinga belir verið hér nokkur ár meðal Menntaskólapilta (Róðrar- lél agið Rragi), sem l’yrir tilstilli og örlæti Jónasar Jónssonar, fyrver- andi dómsmálaráðherra, fengu Ivo róðrarbáta 1929 og liafa óspart notað þá síðan. I öllum hreppum héraðsins eru ungmennafélög, en lílt starfandi sum þeirra. 1 kaupstaðnum er það einkum knattspvrna, sem iðkuð er. Glímur eru nærri dottnar úr sögunni, nema helzl stundaðar hér í bænum af íþróttafélaginu Þór. Hins vegar er sund meira og meira iðkað og sundkennsla balin við hinar lieitu sund- laugar á Laugalandi í öngulstaðahreþpi, á Svalbarði í Svalbarðs- strandarhreppi og hér í bænum. Sundlaugin á Svalbarði er yfirbvggð (steinsteypulnis), en lítil um sig. A Laugalandi er laugin stór og mvndarleg. Það var fyrirhugað að bvggja hús yíir hina steinsteyptu sundlaug, en þar eð fé vantaði, var horfið frá því, laugin höfð opin og' aðeins reisl lítið lnis ofan við hana með klefum lyrir karla og konur. Sundpollur Akurevrar er einnig opinn og baðklelar reistir austanvert við hann. A þessu áii fékk þessi sundpollur ágæta endur- bót við það, að 39 gráða heitu laugarvatni var veitt í pípum alla leið (ca. 5 kílómetra) ofan úr Glerárgljúfrum og blandað köldu vatni úr bæjarvatnsveitunni. Hefir vatnið í pollinum verið frá ló 21 gráða heitt eftir tíðarfarinu. Stormar kæla einkum vatnið. Heita vatnið er einnig notað (eins og á Laugalandi) til að hita með baðklefana. Það hefir til þessa getizt mjög vel að hafa nefndar sundlaugar opnar. Það er aðeins í sérlega köldu hríðarveðri, sem menn liafa kinokað sér við að nota laugarnar. Annars er aðsókn mikil á degi hverjum. Þó að Akureyrarpollurinn bafi verið afarmikið notaður (einkum af skóiafólki) hefir ekki borið á neinum smitandi kvillum, sem lcenna mætti heita vatninu, líkt og komið hefir fyrir við hinar yfirbyggðu sundlaugar. Um vatn er skipt í Akureyrarpollinum á vikufresti, og botninn (sem er aðeins mölborinn) hreinsaður. Ráðgert er að stein- steypa botninn, og verður þá ræstingin auðveldari. Höfðahverfis. Knattspyrna er stunduð sem fyrr, bæði sumar og vetur. Nú er áhugi vaknaður fvrir snndlaugarbygg'ingu, og er einhver
Qupperneq 1
Qupperneq 2
Qupperneq 3
Qupperneq 4
Qupperneq 5
Qupperneq 6
Qupperneq 7
Qupperneq 8
Qupperneq 9
Qupperneq 10
Qupperneq 11
Qupperneq 12
Qupperneq 13
Qupperneq 14
Qupperneq 15
Qupperneq 16
Qupperneq 17
Qupperneq 18
Qupperneq 19
Qupperneq 20
Qupperneq 21
Qupperneq 22
Qupperneq 23
Qupperneq 24
Qupperneq 25
Qupperneq 26
Qupperneq 27
Qupperneq 28
Qupperneq 29
Qupperneq 30
Qupperneq 31
Qupperneq 32
Qupperneq 33
Qupperneq 34
Qupperneq 35
Qupperneq 36
Qupperneq 37
Qupperneq 38
Qupperneq 39
Qupperneq 40
Qupperneq 41
Qupperneq 42
Qupperneq 43
Qupperneq 44
Qupperneq 45
Qupperneq 46
Qupperneq 47
Qupperneq 48
Qupperneq 49
Qupperneq 50
Qupperneq 51
Qupperneq 52
Qupperneq 53
Qupperneq 54
Qupperneq 55
Qupperneq 56
Qupperneq 57
Qupperneq 58
Qupperneq 59
Qupperneq 60
Qupperneq 61
Qupperneq 62
Qupperneq 63
Qupperneq 64
Qupperneq 65
Qupperneq 66
Qupperneq 67
Qupperneq 68
Qupperneq 69
Qupperneq 70
Qupperneq 71
Qupperneq 72
Qupperneq 73
Qupperneq 74
Qupperneq 75
Qupperneq 76
Qupperneq 77
Qupperneq 78
Qupperneq 79
Qupperneq 80
Qupperneq 81
Qupperneq 82
Qupperneq 83
Qupperneq 84
Qupperneq 85
Qupperneq 86
Qupperneq 87
Qupperneq 88
Qupperneq 89
Qupperneq 90
Qupperneq 91
Qupperneq 92
Qupperneq 93
Qupperneq 94
Qupperneq 95
Qupperneq 96
Qupperneq 97
Qupperneq 98
Qupperneq 99
Qupperneq 100
Qupperneq 101
Qupperneq 102
Qupperneq 103
Qupperneq 104
Qupperneq 105
Qupperneq 106
Qupperneq 107
Qupperneq 108
Qupperneq 109
Qupperneq 110
Qupperneq 111
Qupperneq 112
Qupperneq 113
Qupperneq 114
Qupperneq 115
Qupperneq 116
Qupperneq 117
Qupperneq 118
Qupperneq 119
Qupperneq 120
Qupperneq 121
Qupperneq 122
Qupperneq 123
Qupperneq 124
Qupperneq 125
Qupperneq 126
Qupperneq 127
Qupperneq 128
Qupperneq 129
Qupperneq 130
Qupperneq 131
Qupperneq 132
Qupperneq 133
Qupperneq 134
Qupperneq 135
Qupperneq 136
Qupperneq 137
Qupperneq 138
Qupperneq 139
Qupperneq 140
Qupperneq 141
Qupperneq 142
Qupperneq 143
Qupperneq 144
Qupperneq 145
Qupperneq 146
Qupperneq 147
Qupperneq 148
Qupperneq 149
Qupperneq 150
Qupperneq 151
Qupperneq 152
Qupperneq 153
Qupperneq 154
Qupperneq 155
Qupperneq 156
Qupperneq 157
Qupperneq 158
Qupperneq 159
Qupperneq 160
Qupperneq 161
Qupperneq 162
Qupperneq 163
Qupperneq 164
Qupperneq 165
Qupperneq 166
Qupperneq 167
Qupperneq 168
Qupperneq 169
Qupperneq 170
Qupperneq 171
Qupperneq 172
Qupperneq 173
Qupperneq 174
Qupperneq 175
Qupperneq 176
Qupperneq 177
Qupperneq 178
Qupperneq 179
Qupperneq 180
Qupperneq 181
Qupperneq 182
Qupperneq 183
Qupperneq 184
Qupperneq 185
Qupperneq 186
Qupperneq 187
Qupperneq 188
Qupperneq 189
Qupperneq 190
Qupperneq 191
Qupperneq 192
Qupperneq 193
Qupperneq 194

x

Heilbrigðisskýrslur

Direct Links

Hvis du vil linke til denne avis/magasin, skal du bruge disse links:

Link til denne avis/magasin: Heilbrigðisskýrslur
https://timarit.is/publication/1524

Link til dette eksemplar:

Link til denne side:

Link til denne artikel:

Venligst ikke link direkte til billeder eller PDfs på Timarit.is, da sådanne webadresser kan ændres uden advarsel. Brug venligst de angivne webadresser for at linke til sitet.