Bibliotheca Arnamagnæana - 01.06.1941, Qupperneq 117

113
her har skalden hatt assimilasjon av dl til II, i norsk alt i det 12. årh.;
jfr. Seip, Sprh. s. 119. Skriveren har skrevet etymologisk, det kan alt
skalden ha gjort om han skrev ned diktet selv; et rim er for øret, ikke
for øyet.
g er falt: 35 a barsc (for bargsc), 22 b markostegr, 32 b bar (for barg),
17 b fijldo (for fylgdo), 36 a sijnscar. En hypertradisjonell skrivemåte har
vi i 19a rægkæste, for hrækesti. Foran s går g over Lil k: 12a suipdax, 30ab
bændax, 4 b logdecs? (se s. 43); omvendt skrivemåte viser seg 4 a lagx (for
lax), likedan 24 a haugslodar, hvor c over linjen er Rugmans forbedring.
Derimot 34 a scogs er det tvilsomt hva forelegget har hatt, se tekst-
kritikken s. 87—8. 4 a scaplect viser den vanlige overgang g til k foran
t, 12 a sogolegt er g beholdt analogisk.
Merkelig er 6 b flagdca for flagda og hvis Jli’s formodning s. 43 holder,
4 b logdecs, feillest for logdces, Iggdis. Men her finner vi igjen en parallell
i AM 655 IX C: munudg og munudgdar for munugd(ar). Seip, Sprh.
s. 116 tolker dette slik at »d har en usikker stilling etter spiranten g«;
den vanlige utvikling til munud og de former som er nevnt Sprh. s. 176:
fyd for fylgd (jfr. Hl 17 b fijldo), og lende for lengde, synes snarere å vise
at det er g som er utsatt. Vi kan forklare det slik at g har vært på vei
til å forsvinne og så er opprettholdt i skrift både før og etter d.
7 a fylgis for fylkis viser vel også noen usikkerhet i bruken av g og k,
mulig »knyttet til fylgjaT« (Jon Helgason); sml. dog fylgti for fylkti
GnHom s. 11123 og 11321.
h er falt bort: 33 a Gunnilldar og 18 overskr. dettent, dvs. i fremlyd
i 2. sammensetningsledd. At h alltid er falt foran l nr er nevnt før s. 101.
Men det er også tegn til et mer spesielt bortfall av h, i fremlyd foran
vokal, eller hent fram til »halvemål«. Under tekstkritikken fant vi s. 68
at en 20 a visstnok står for hann, og mellemleddet er da kanskje den
østnorske form *hen (sml. Vinjeinnskriften er an flypi, Magnus Olsen,
Nordisk kultur VI s. 103). Likedan synes forvekslingene 31 av Al styft
og halfstyft (se s. 83—4) og 39 av Halnæfst og alhneptr (se s. 94) å
være lettere å forklare dersom al og half var falt sammen i uttalen,
dvs. om h er falt eller satt til uetymologisk, og dessuten
f er falt etter l foran en annen konsonant, se Seip, Sprh. s. 113. En
real forveksling av de to navn synes mindre rimelig, meteret i verset
er her en sikker veiledning.
n er falt (assimilert?) i 39 b rams (ramns).
rs assimilert i 7 a Ragnas.
v er mulig falt 9 b sloda hvor alt FJ rettet til stgdva; rettelsen l til
t er utvilsomt riktig; men det må være mer overensstemmende med
den norske målformen i S å beholde resten, altså slgda, med analogisk
bortfall av v i rø-stammer; jfr. Seip, Sprh. s. 180 og 285.
§ 21. Refleksivendelsen er i 2-stavelsesformer overalt st, eks. 14 b
lestost, 12 a gerdest, 21 b rudust, sæf{d)ost osv. Én-stavelsesformer har
8*