Nordens Aarbog - 01.06.1920, Blaðsíða 100
KRISTIAN ELSTER
imödekommenhet mot en lidenskap hun ikkfe kan tilfredsstille.
Det blir hendes skjæbne. Hun har gaat den andens lidenskap
litt imöte, hun föler det som en pligt at gi mere, at forsöke om
hun ikke kan elske ham. Hun kan det ikke, hun kan ikke elske,
hverken ham eller andre, og fordi hun har brudt med sin natur,
git slip paa sin stolthet, bare resigneret halvt, er hun dömt og
gaat til grunde.
Det var en forunderlig intensitet i denne bok, Sigrid Undset
har aldrig skrevet en bok med större lidenskap. Det var et far-
lig veir i boken, en bitter kulde med hetebölger. Dens kvinder
er langt bedre tegnet end dens mænd, skildringen av Jenny er
noget nær uangripelig, — litt löst virker endnu forholdet til
barnet; det er som fru Undset endnu ikke helt saa det betyd-
ningsfulde i dette moment.
»Jenny» vakte en enestaaende opmerksomhet og beundring.
Det var langt fra tilfældet med hendes næste store roman »Vaaren».
Mellem de to romaner ligger et bind fortællinger »Fattige skjæb-
ner», som i alle fald delvis indeholdt mesterlige ting. Den inde-
holdt to meget gode noveller »Selma Bröter» og »Fröken Smitt-
Tellefsen» og en ganske fuldkommen, mesternovellen »Simonsen».
Den var saa helt igjennem ypperlig fortalt, hele dens tone var
saa helt i overensstemmelse med milliöet og menneskene, dens
ironi var saa dyp og fin, at Simonsens lille historie fik betyd-
ning som skjæbne og meldte sig med sin dype sandfærdighet
som en anklage .... Efter disse gode noveller saa mange
»Vaaren» som en tilbakegang. Mange av »Jennys» beundrere fölte
desuten en usikkerhet, de veiret noget nyt som ikkfc var dem
behagelig, en ny tankegang, en ny fölelsesmaate .... Slog
Sigrid Undset sig paa moralen . . . ,r Skulde hun forsvare
familielivet?
Nu er »Vaaren» paa mange maater ikke saa godt, saa intenst
skrevet som »Jenny». »Vaaren» er meget svak i sin komposition.
i:ste de'l er utilladelig uryddelig, trods den er saa levende, saa
umiddelbart fortalt læses den ikke uten besvær. Boken er i det
hele alt for bred, fuld av overflödige betragtninger og beretninger
og likegyldige personer. Den kunde med lethet være skrevet
ned til de to tredjedele.
Men til gjengjæld er der i denne bok en ny varme, en ny
livsrigdom som gir den en særstilling i fru Undsets digtning som
94